Interessekonflikt i sentrum
Frivillige organisasjoner er bekymret for den innflytelsen multinasjonale selskaper fikk på resultatet i FN-erklæringen om ikke-smittsomme sykdommer.
Da verdens toppledere møttes for å diskutere såkalte ”ikke-smittsomme sykdommer” i et eget høynivåmøte under FNs generalforsamling 19.-20. desember, var mange frivillige organisasjoner bekymret for den innflytelsen multinasjonale selskaper fikk på resultatet. 140 frivillige organisasjoner skrev under på et opprop om at FN må håndtere disse interessekonfliktene.
I forarbeidet til høynivåmøtet ble privat sektor, i praksis de store multinasjonale selskapene, gruppert sammen med frivillige organisasjoner i en egen gruppe for ”sivilsamfunn”. Dette skapte bekymring blant mange som var skeptisk til industriselskapenes lobbyarbeid. Man var redd for at deres innflytelse ville vanne ut resultatet av høynivåmøtet. Skulle FN-møtet bare bli prat og ikke få den betydningen som trengs for å gjøre noe med problemet?
Krever skille
- I vår kritikk av alkoholindustriens innblanding i utviklingen av alkoholpolitikk i en del afrikanske land for en tid siden mente vi det ville være som om vi skulle be Coca Cola utforme ernæringspolitikken i et land. Vi er bekymret for at det er akkurat dette som skal skje på internasjonalt plan nå, sier FORUTs generalsekretær Morten Lønstad. FORUT har deltatt aktivt i nettverksarbeid sammen med Global Alcohol Policy Alliance og en rekke andre organisasjoner for å sette søkelyset på de problemene som kan oppstå.
I prosessen fram mot den endelige politiske deklarasjonen fra høynivåmøtet signerte mer enn 140 frivillige organisasjoner fra hele verden og mange forskjellige sektorer et opprop som ba FN skille mellom frivillige organisasjoner og private næringsinteresser. I oppropet ble det bedt om at FN måtte skille mellom industri og industriens frontorganisasjoner på den ene siden og uavhengige interesseorganisasjoner på den andre siden. Videre ba organisasjonene om at det må utvikles retningslinjer for hvordan man skal håndtere den interessekonflikten som oppstår når mat- og drikkeindustri engasjerer seg i dette arbeidet. Blant annet må det skilles mellom utvikling av politikk og iverksettelsen av tiltak.
Tobakksindustrien ikke velkommen
Tobakksindustrien er allerede utestengt fra internasjonal helsepolitikk, både i Verdens helseorganisasjon og FN, gjennom Rammekonvensjonen for tobakkskontroll. I forarbeidet til høynivåmøtet var heller ikke tobakksindustrien involvert, og den politiske deklarasjonen har pekt på motsetningene mellom tobakksindustriens interesser og helse. Til gjengjeld var både mat-, drikke-, og alkoholindustrien svært aktiv. På alkoholsektoren var for eksempel to frontorganisasjoner og fem multinasjonale selskaper registrert som ”sivilsamfunn”. På den andre siden var det kun tre frivillige ruspolitiske organisasjoner på den samme listen. Videre var produsenter av brus, hurtigmat, morsmelkserstatning og andre usunne varer involvert. Det samme var farmasøytisk industri og andre relevante sektorer.
Synet på hvilken rolle disse industrisektorene skal spille er delt. I oppropet fra de frivillige organisasjonene, som ble sendt til FNs generalsekretær og saksordførerne for høynivåmøtet, heter det at å gå inn på såkalte partnerskapsløsninger mellom det offentlige og private på disse feltene kan undergrave for eksempel tiltak for å begrense skadelig markedsføringspraksis. Det internasjonale samfunnet må bistå hvert enkelt land med å identifisere de interessekonfliktene som kan oppstå og gi dem råd om hvordan man skal unngå de som ikke er akseptable og håndtere de resterende. Et krav må være åpenhet og innsyn, sjøl om dette ikke er nok i seg sjøl.
Organisasjonene foreslår at et grunnprinsipp skal være at industriinteresser ikke må være involvert i utviklingen av ernærings- og alkoholpolitikk. Industrien bør holdes orientert om utviklingen av slik politikk og få uttale seg, men bør ikke få sitte i en posisjon hvor de har innflytelse på politikken. På den annen side har industrien også en mulighet for å bidra til å gjøre noe med problemet. De kan endre på innholdet i sine produkter slik at de inneholder mindre sukker, salt, fett og transfett. De kan også begrense markedsføringen av usunn mat, spesielt mot barn.
FAKTA:
- - Ikke-smittsomme sykdommer (non-communicable diseases – NCD), kalles ofte livsstilssykdommer, men er ikke bare knyttet til livsstil.
- - Ca 60 % av alle dødsfall, 35 millioner årlig, skyldes ikke-smittsomme sykdommer, 28 millioner av disse i lav- og middelinntektsland.
- - Sykdomsbyrden forventes å øke kraftig i årene som kommer
- - FNs høynivåmøte om ikke-smittsomme sykdommer 19.-20. september 2011 hadde fokus på fire kroniske lidelser: hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske luftveissykdommer
- - Fire risikofaktorer trekkes fram: tobakk, alkohol, usunn mat og mangel på fysisk aktivitet
- - Verdens toppledere vedtok en politisk deklarasjon om forebygging og kontroll av ikke-smittsomme sykdommer
Delegasjonen
I tillegg til helse- og omsorgsminister Anne Grethe Strøm Erichsen inkluderte den norske delegasjonen også to observatører fra frivillig sektor. Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne-Lise Ryel og prosjektleder Øystein Bakke fra FORUT var invitert til å delta.