Fredshåp i Sri Lanka lammet av politisk kaos

Den politiske krisen i sør startet i november i fjor, da president Kumaratunga sparket tre ministre og tok over kontrollen av tre departementer, blant annet forsvarsdepartementet. Statsminister Wickremesinghe har vært handlingslammet etter dette utspillet fra presidenten, og fredsprosessen har stoppet helt opp i påvente av en politisk avklaring i sør. President Kumaratunga er også leder av det største opposisjonspartiet SLFP. Hun har ikke ligget på latsiden, men har brukt tiden til å inngå en samarbeidsavtale med det nasjonalistiske marxist-partiet JVP. Som neste sjakktrekk oppløste hun parlamentet og erklærte parlamentsvalg den 2. april, fire år før nåværende periode går ut og det tredje parlamentsvalget på fire år.

Ny allianse kritisk til våpenhvilen
Den nye partialliansen er kritisk både til den nå to år gamle våpenhvilen og det norske fredsengasjementet. De hevder at avtalen og de påfølgende forhandlingene har medført for store innrømmelser til LTTE. De vil derfor reforhandle avtalen med opprørsbevegelsen og gjøre dette uten bistand fra en tredje part (Norge). LTTE ønsker ikke å blande seg inn i den politiske krisen i sør og uttaler at de kan forhandle med alle som har et mandat til å gjøre det. Mange observatører er imidlertid kritiske til at president Kumaratunga sammen med det buddhistisk-nasjonale partiet JVP skal kunne skape den nødvendige tillit og gjennomføre konstruktive forhandlinger med varig fred som resultat. Mange tror at det motsatte lett kan bli resultatet.

Den uklare parlamentariske situasjonen vil fortsette
Mest sannsynlig vil hverken statsministerens parti og hans allianse eller presidenten sammen med JVP oppnå noe flertall i parlamentet alene. Paradoksalt nok kan det tamilske partiet Tamil National Alliance (TNA) som støttes av opprørsbevegelsen LTTE bli tungen på vektskålen når de 225 nye representantene i parlamentet skal gi støtte til en ny regjering.

Vold og valg hører sammen
Det eneste sikre er at mars blir en voldelig måned. Vold i samband med valg er alltid et problem i dette landet. Under det siste parlamentsvalget i 2002 ble om lag 50 mennesker drept og et langt større antall skadet. Med den økte spenningen mellom partene er det lite som tyder på at volden blir redusert denne gang.

Næringslivet holder pusten
Den økonomiske fremgangen for landet har stoppet opp som et resultat av den politiske maktkampen i sør. Næringslivet ønsket ikke denne valgkampen. De har derfor blitt statsministerens varmeste tilhengere ut fra at de har tro på at han er det sikreste kandidaten som kan forhandle fram en mer langsiktig avtale med LTTE.

LTTE holder kortene tett
Opprørsbevegelsen på sin side har benyttet uroen i sør til å innhente politisk og økonomisk, internasjonal støtte. På grunn av uroen i sør har de fått rollen som den ansvarlige part i dette spillet, og de har uttalt at de deler det internasjonale samfunns bekymring for det politiske rotet i Colombo. De venter tålmodig på at forhandlingene kan starte og ønsker fortsatt å innføre en midlertidig løsning som gir dem den administrative kontrollen i nord og øst.

Norge fortsatt på banen
Etter palasskuppet i november som startet den politiske krisen, valgte den norske forhandlingsdelegasjonen med statssekretær Helgesen i spissen å forlate sin meglerrolle. De var avhengige av at det ble avklart hvem som skulle forhandle på vegne av staten Sri Lanka, før eventuelle forhandlinger kunne fortsette. Etter dette har igjen den negative holdningen til Norge økt i de sørlige delene av landet. Dette har sammenheng med at mange gir Norge skylden for at tamiltigrene etter deres oppfatning har blitt gitt for store innrømmelser gjennom fredsprosessen. Andre er skuffet over at Norge trakk seg unna, uten at de helt ser nødvendigheten av dette ut fra den pågående politiske krisen. Den norske forhandlingsdelegasjonen er imidlertid aktive internasjonalt og arbeider for å sikre det videre grunnlaget for forhandlinger. Hvorvidt de vil bli ønsket i denne rollen etter valget, gjenstår imidlertid å se.

Lidelsene får derfor fortsette
To års våpenhvile har gjort livet lettere for mange, men ennå venter om lag 400 000 mennesker på å få komme tilbake til sine hjemsteder, og 66 000 flyktninger befinner seg fortsatt i India under vanskelige forhold. Vi oppdager også stadig grupper av internflyktninger som ikke får del i den hjelpeinnsatsen som de har krav på. Disse menneskene er de store taperne i det politiske spillet som nå foregår. Det eneste de kan forvente de neste ukene er flere tomme løfter fra partiene som stiller til valg.