Skapte skjønnhet rundt Jaffna-biblioteket

Jaffna bibliotek: Shanmugaratnam i hagen han har dyrket opp foran biblioteket i Jaffna.

Shanmugaratnam ble født i Malaysia som den yngste av fem barn. Faren var tilknyttet den britiske hæren i Malaysia og arbeidet også for et større firma. Etter at faren ble pensjonist 52 år gammel, vendte hele familien hjem igjen til Ceylon (som Sri Lanka ble kalt den gang).

Planter og hagebruk
De slo seg ned i morens hjemby, Uduvil, nord for Jaffna by. Shanmugaratnam begynte på St. Patrick’s College i Jaffna, en katolsk skole, der han studerte under fader TMF Long. Han ble med på basketballaget og utmerket seg også i andre idrettsgrener. Han hadde en forkjærlighet for planter og hagebruk, og denne interessen har gjort ham til den han er i dag. Da han var barn i Malaysia, gikk han ofte og beundret hagelandskapene rundt seg. Han hadde genuin interesse for hagebruk og behandlet planter som mennesker. Da han kom til Jaffna, hadde han med seg en samling av blomster som han plantet i hagen hjemme. Etter at han var ferdig med utdannelsen, jobbet han for Lankem Ceylon Ltd. i 26 år og reiste rundt og solgte plantevern- og ugressmidler. Gjennom jobben lærte han mye om landskapsarkitektur og ble etter hvert en selvlært anleggsgartner.

Krigsoffer
Som de fleste i Jaffna ble også Shanmugaratnam et krigsoffer. For ham begynte det i juli 1983 da borgerkrigen brøt ut. Senere ble han vitne til de brutale overgrepene og nådeløse drapene som de indiske fredsbevarende styrkene sto for i 1987. Folket led mye vondt, prisene steg, jernbanetrafikken opphørte, skoler ble stengt, og ungdom begynte å emigrere til Europa. Jaffna tapte sin rikdom. For Shanmugaratnam ble 1995 et år han aldri vil glemme, et marerittaktig år. Krigen var på sitt verste i Jaffna, og folk måtte flykte for å redde livet. Shanmugaratnam dro av gårde med kone, fem barn og svigermor for å finne et trygt sted. Når han tenker tilbake på dette, opplever han fortsatt den mentale og fysiske lidelsen som hele folket var utsatt for. Han bar den syke svigermoren på ryggen i tyve timer. Turen var som en gravferd, en følelse han delte med mange i Jaffna. De var «internt fordrevne» og slo seg ned i Kilinochchi, Vanni. Der drev han med kyllingoppdrett for å livberge familien. En etter en vokste barna opp og dro til Colombo. I 1998 vendte Shanmugaratnam tilbake til Jaffna med de to yngste barna. Huset var ødelagt og utplyndret, og det var dyrt å sette det i stand igjen.

Jaffna-biblioteket
I juni 2001 ble Jaffna-biblioteket bygget opp igjen, og man søkte etter en anleggsgartner. Slik var det at Shanmugaratnam ble mannen som skapte alt det vakre som nå omgir biblioteket. I dag fremstår den majestetiske bygningen midt i Jaffna by som et bibliotek ikke bare for bøker, men også for planter. Shanmugaratnam samlet planter fra mange land, og det er også han som sørger for at de får godt stell. Hele verket skapte han til minne om fader Long.

Fader Long
Fader Long var en av ildsjelene for å få bygget det opprinnelige biblioteket i 1950 mens han var rektor på St. Patrick’s College. Drømmen var å få et bibliotek i dravidisk stil, og mange trodde han drømte om et luftslott. Med sin visjon og utrettelige innsats oppnådde han likevel at drømmen ble til virkelighet. Det rare var at han lovet Shanmugaratnam at han en dag ville komme til å tjene biblioteket, uten å vite på hvilken måte spådommen faktisk gikk i oppfyllelse.

Biblioteket ble brutalt brent ned til grunnen i 1981, og en uerstattelig samling på 97 000 bind, blant dem Sør-Asias fineste samling av gamle, tamilske manuskripter, gikk tapt for alltid. Fader Long døde av hjertesvikt da han fikk nyheten mens han var i Australia.

Gjenoppbyggingen startet i 2001. Da Shanmugaratnam trådte inn på tomten, var det som å komme inn på en søppelfylling med utbrente ruiner og ugress alle veier. Han tok fatt på parkanlegget uten at det var tilgang på vann. Det måtte hentes flere kilometer unna og oppbevares i små tanker. Noe av det første som ble gjort var derfor å grave ut en ny brønn.

Selv om biblioteket i dag fremstår i all sin fordums prakt og er fylt med nye bøker, vil den gamle, unike boksamlingen aldri kunne erstattes, og folk i Jaffna glemmer aldri det som skjedde den 1. juni 1981.