Sri Lankas våpenhvile ett år

Piggtråd: Solnedgang over Jaffna. Kanskje piggtråden også forsvinner i nær fremtid?

foto: Eirin Rødseth

Alt er imidlertid ikke bare rosenrødt. I året som har gått har flere kritiske situasjoner oppstått, situasjoner som kan være truende for fredsprosessen. Dette var imidlertid begge partene forberedt på. Man har regnet med at konflikter og tilbakeslag vil være en del av virkeligheten i lang tid framover. Borgerkrigen har tross alt pågått i 20 år, og konfliktlinjene er mange og kompliserte. Det er mange utfordringer på veien til et fredfylt Sri Lanka!

Flyktninger i eget land
Gjentatte ganger de siste 20 årene har store grupper av mennesker vært flyktninger i eget land. Noen av de mest alvorlige hendelsene skjedde i oktober 1995 da over 500 000 mennesker måtte flykte, og i mai 2000 da 70 000 måtte dra fra sine hjem. De fleste av de internt fordrevne kunne dra tilbake til sine hjem etter fem til åtte måneder, men mange hundre tusener har i årevis levd borte fra sine hjem. Noen har levd i flyktningeleirer, noen sammen med familie eller venner, andre har klart å bygge seg midlertidige tilfluktssteder av palmeblader.

Freden kommer

Athikovilady: en fiskerlandsby i Jaffna. Før FORUT går inn med hjelpetiltak, kartlegges behovene i samarbeid med befolkningen for å finne ut hvem som trenger hva. Kartleggingen tar tid, men det er en fruktbar metode som hindrer at en setter i gang arbeid som egentlig ikke behøves.

foto: Eirin rødseth

Etter at våpenhvilen ble undertegnet for et år siden har imidlertid mye skjedd nord på Sri Lanka. Jaffna har vært et isolert område, mennesker har ikke kunnet reise fritt og varer har ikke kunnet fraktes inn og ut av området. Et av de mest synlige resultatene av dette er at bylivet i Jaffna, hvis en ser bort fra alle ødeleggelsene som følge av krigen, for ett år siden nesten var identisk med livet for 20 år siden. I gatene kjørte gamle biler fra 50-tallet, og syklistene dominerte bybildet. Etter at hovedforbindelsen mellom sør og nord, den berømte A9-veien, ble åpnet har imidlertid samfunnet «våknet til liv» igjen. I sentrum av Jaffna er det et yrende folkeliv, nye og moderne biler har kommet fra hovedstaden og dominerer gatebildet, det bygges butikker, gamle butikker får nye fasader med vestlig skilt, og ikke minst, befolkningen i Jaffna får endelig kjøpt varer som har vært utenfor deres rekkevidde i årevis. Det handles kjøleskap, tv’er, radioer, frosne kyllinger fra Colombo og importert juice fra Australia.

Vanskelig tid
Men denne handlegleden er selvfølgelig ikke alle forunt. Majoriteten av Jaffnas befolkning har det fremdeles svært vanskelig. Store områder av Jaffna-halvøya er minelagt, og dette hindrer folk i å dra tilbake. Noen drar tilbake til tross for at området ikke er klarert, og nesten hver uke rapporteres det om alvorlige mineulykker. I tillegg finnes det såkalte høysikkerhetssoner, som kontrolleres av den srilankiske hæren, og her har ikke folk adgang.

Arbeidsledigheten er også svært høy. Mennesker som tidligere var fiskere eller drev med jordbruk, har mistet alt de eide – båten, fiskeutstyret eller den lille jordlappen – og må starte helt på nytt. Mange overlever som dagarbeidere, de tar det de får, en dag som ekstramannskap på en fiskebåt, en annen dag som reparatør av fiskeutstyr, og en tredje dag som jordbruksarbeider. Som dagarbeider er en helt og holdent avhengig av andres behov, hvis ikke eieren av fiskebåten trenger hjelp, får man heller ingen inntekt. I tillegg er fortjenesten på denne typen arbeid svært lav.

Thumpalai
Thumpalai er en av Jaffnas mange kystlandsbyer. Fiske er en viktig inntektsnæring selv om ingen av landsbybeboerne eier egen fiskebåt. Mennene i landsbyen drar til nabolandsbyene og hjelper til der det trengs. Er de heldige, får de være med en båt ut. Det trengs ti personer om bord. Etter at båten har kommet til land og fisken er solgt, tar båteieren halvparten av inntektene. Den resterende halvpart deles mellom de ni hjelperne ombord. Noen ganger er fiskerne heldige og tjener 40 kroner dagen, andre ganger tjener de åtte. Hvis de ikke får fangst i det hele tatt, tjener de ingenting.

Gjenoppbygging: Husbyggingen er i full gang, og egeninnsats er viktig i Jaffna som i Norge.

De ca 50 familiene i området har i mange år bodd i hytter bygd av palmeblader med jordgulv. Krigen har gjort leveforholdene enda vanskeligere, gjentatte ganger har kamper foregått i området, og i 1996 flyktet de fleste innbyggerne. Mange bodde i LTTE-kontrollert område (Vanni) i flere år etter dette. Årene i Vanni var svært vanskelig. Boforholdene var enda mer kummerlig, det var lang skolevei for barna, og sykehus var ikke innenfor rekkevidde. De færreste av familiene fikk fast jobb, men klarte likevel å overleve gjennom småjobber her og der. Enkelte familier klarte å komme tilbake til landsbyen etter ganske kort tid, mens noen ble i LTTE-kontrollert område fram til grensene åpnet for ett år siden.

FORUT har jobbet i dette området i tre år og har bidratt til at familiene i området har fått bygd enkle hus. Familiene har organisert seg i sparegrupper, og har gjennom oppsparte midler og egeninnsats selv bidratt til byggingen av husene. Kvinnene i landsbyen er opptatt av å fortsette spareaktiviteten, mange har derfor skaffet seg høns og geiter. Inntektene fra dette går til å spe på inntektene som mannen klarer å skaffe, men en fast sum settes inn på sparekontoen hver måned.

– Nå som freden har kommet tør vi å tenke på framtida igjen, sier et av de kvinnelige medlemmene i sparegruppa. – Under krigen fikk ikke barna våre ordentlig skolegang. Nå får de gå på skolen, og det er viktig med tanke på framtida sier en annen. – Nå tror vi at forholdene i landsbyen vår kan bli bedre.

Les mer:
Kanagapuram sportsklubb etter krigen
Praksisreise til Sri Lanka