Overlegen valgseier til regjeringskoalisjonen

President Mahinda Rajapaksa sa før valget at folk måtte anse dette valget som en ”folkeavstemning om krigen”. I så måte er resultatet et klart svar fra folket om at regjeringen og presidentens militære operasjoner i nordområdene har deres støtte. Etter mer enn 25 år med intern konflikt er folket lei, og regjeringens vellykkede offensiv for å knuse LTTE en gang for alle betaler seg nå politisk. Men mange av dem som uttaler seg i dagens aviser gjør det samtidig klart at de ikke har like stor tillit til regjeringen når det gjelder evnen til å iverksette godt styresett, få orden på økonomien og å holde i hevd demokratiske prinsipper.

 

Resultatene viser at det største opposisjonspartiet, United National Party (UNP), som satt med makten under fredsforhandlingene for noen år tilbake, har gjort et katastrofalt dårlig valg. UNPs generalserekretær, Tissa Attanayake, som også er parlamentsmedlem, beskylder i dagens utgave av Daily Mirror regjeringen for å ha drevet en skitten valgkamp gjennom de statlige mediene. Han anklager regjeringen for å undertrykke den frie presse og går langt i å beskylde regjeringen for å stå bak drapet på redaktøren i The Sunday Leader, Lasantha Wickramatunga, og for angrepet på redaktør av Rivira, Upali Tennakoon. Attanayake anklager også presidenten for å ha ”kjøpt stemmer” gjennom å dele ut tusenvis av pakker med mat i forkant av valget.

 

Et annet oppsiktsvekkende resultat av lørdagens valg er JVPs ekstremt lave oppslutning. Det marxistiske partiet var opprinnelig en del av koalisjonsregjeringen, men brøt ut. Partiet er imidlertid splittet, og 11 av deres parlamentsmedlemmer forlot partiet og ble værende i regjeringskoalisjonen. Etter fredagens valg har JVP en representant i North-Western Provincial Council og ingen i Central Provincial Council.

 

Det politiske landskapet i Sri Lanka er ikke lett å bli klok på. Regjeringskoalisjonen UPFA består av en rekke partier, hvorav det største er Sri Lanka Freedom Party (SLFP). Koalisjonen er i hovedtrekk singalesisk-buddhistisk, noe ikke minst president Rajapaksa selv sørger for. I tillegg er partiet Jathika Hela Urumaya, som består av buddhistmunker, en del av koalisjonen.

UPFA består også av ulike partier med navn som normalt ville plassere dem på venstresiden i politikken (kommunistpartiet, arbeiderpartiet, osv). En sammenligning med norske forhold er dog ikke mulig, ikke minst på grunn av den statsstyrte pressen og det faktum at krigen mot LTTE overskygger de fleste andre politiske spørsmål i Sri Lanka. I denne sammenhengen bruker regjeringen en retorikk som mer enn noe annet minner om ekspresident George W. Bush sin ”krig mot terror”-retorikk: enten er du med oss eller mot oss – det er ingenting i mellom. Dette ble bekreftet av forsvarsminister Gotabaya Rajapaksa, som er bror til presidenten, da han i et intervju med BBC for et par uker siden sa at i Sri Lanka er det to typer mennesker, de som er terrorister og de som vil bekjempe terroristene.

 

Regjeringskoalisjonen er i sannhet en broket forsamling. Selv om politikken er klart singalesisk- og buddhistiskorientert, er også tamilske partier og en utbrytergruppe fra det ledende muslimske partiet med i den. I tillegg er JVPs elleve utbrytere fortsatt med i koalisjonen, og det samme er 16 utbrytere fra det største opposisjonspartiet, UNP. I Sri Lanka er det ofte slik at politikere ønsker å være en del av ”the winning team”, og utbrytere krysser til stadighet over fra den ene leiren til den andre. For å tilfredsstille slike utbrytere, må de gis politisk innflytelse. Det er kanskje hovedgrunnen til at Sri Lanka har verdensrekord i antall ministere (ca 100).

 

Opposisjonen består nå stort sett av restene av de to partiene UNP og Sri Lanka Muslim Congress (SLMC). Begge partiene er nødt til å gå i seg selv dersom de fortsatt skal spille en rolle i srilankisk politikk. Ethvert demokrati er avhengig av en sterk opposisjon, og utfordringene er mange etter at krigen forhåpentligvis tar slutt om ikke lang tid.