Blodbad i Sri Lanka?

De nærmeste dagene vil det sannsynligvis bli et voldsomt behov for å få dekket de meste grunnleggende behov hos mennesker som i uker og måneder har vært utsatt for enorme lidelser. Barn, kvinner og menn, unge og gamle, har vært fanget i en uholdbar situasjon, trengt sammen på et stadig mindre område uten noe sikkert tilfluktssted, mens bomber og granater har haglet rundt dem.

 

Hva slags sinnstilstand de må befinne seg i akkurat nå, kan en nesten ikke forestille seg. Verden roper om at sivile må få fritt leide ut av området der krigshandlingene pågår for fullt. Ingen uavhengige journalister slipper til. Årsaken til at befolkningen ikke kommer seg unna, er også omstridt. Myndighetene påstår at det er LTTE som holder dem tilbake. LTTE hevder på sin side at folk selv velger å holde seg til LTTE av frykt for hva de kan bli utsatt for av regjeringssoldatene. Propagandakrigen er like sterk som de militære angrepene, og for befolkningen blir det en Catch 22-situasjon der artilleriild, bomber og granater rammer dem uansett.

 

De sparsomme opplysningene FORUT har fanget opp fra ansatte som fortsatt er i området, bekrefter et bilde av at det er kaos og forvirring som hersker. Folk virrer omkring. Noen flykter sørover, noen nordover, noe østover mot kysten. Krigssonen utgjør nå ca 200 km². Regjeringen hevder at antall sivile er på 118 300 personer. Humanitære organisasjoner opererer med et anslag på 250 000. Muligheten er ytterst liten for å finne steder som gir et minimum av trygghet for ikke å bli truffet av dødbringende skyts. Området er flatt og har lav vegetasjon.

 

Internasjonale og nasjonale humanitære organisasjoner forbereder seg i fellesskap på å yte nødvendig hjelp. Internflyktningene har mistet alt de eier. Mange har mistet sine kjære. Mange er hardt såret. De traumatiske skadene vil de slite med i lang tid. Men akkurat nå gjelder det bare å overleve!