FORUT logo
Om FORUTPolicyKontaktPresseNyheter som RSS
Hjem Stilling ledig Nyheter 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Prosjektland Temaer Kampanjer FORUTs barneaksjon Indrani Bakgrunnsstoff Bilder Fortellinger Spill, oppgaver, oppskrifter Fra barnehager og skoler Skoleløpet Kampanjenyheter Støtt FORUT FORUT-partner FORUT prosjektpartner FORUT-nytt/Publikasjoner English Nettbutikk Lenker

Home > Nyheter >  Uavhengighetsfeiring med bombeangrep

Uavhengighetsfeiring med bombeangrep

Sri Lanka feirer i dag 60-årsdagen for uavhengigheten fra Storbritannia. Høydepunktet er en militærparade, og hele Colombo er under streng bevoktning av både politistyrker og militære styrker. Selvmordsangrep, nå også mot sivile mål, preger dagen. Sist i rekken var da en kvinne sprengte seg selv i luften på jernbanestasjonen i Colombo i går og tok med seg minst 11 mennesker i døden.
04.02.2008

Skjebnetid for Sri Lanka

Av Morten Lønstad
generalsekretær i FORUT
 
Colombo er avsperret i anledning 60-årsfeiringen (arkivbilde
Colombo er avsperret i anledning 60-årsfeiringen (arkivbilde
For en måned siden opphevet regjeringen i Sri Lanka den snart fem år lange våpenhvilen med tamiltigrene (LTTE). Selv om våpenhvilen fra februar 2002 i praksis ikke har vært respektert av noen av partene de siste par årene, er det foruroligende at den nå formelt er brutt. Det betyr nemlig at den norsk-islandske observatørstyrken Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM), som har overvåket våpenhvileavtalen, måtte stenge sine kontorer og forlate øya. 
 
Det har ført til at Sri Lanka går inn i en enda blodigere borgerkrigstilstand, som hittil har krevd minst 70 000 menneskeliv. Som vanlig er i konflikter, er det sivilbefolkningen som vil lide, gjennom økt utrygghet, materielle og menneskelige tap og økte levekostnader. FORUT, som har drevet utviklingssamarbeid i Sri Lanka siden før den væpnede konflikten startet, frykter en massiv opptrapping av krigen med de følger det får for uskyldige fattige i og utenfor krigsområdene.
 

Fra kamp om rettigheter til kamp om territorier

Sri Lanka har vært koloni i 450 år under ulike koloniherrer, blant annet under britene. De regjerte øya i 150 år fram til Sri Lanka fikk sin uavhengighet i 1948. Britene favoriserte tamilene i forhold til utdanning og arbeid i byråkratiet. Etter at Sri Lanka fikk sin uavhengighet, vokste det fram en reaksjon i form av singalesisk nasjonalisme, som resulterte i den såkalte ”Sinhala only”-politikken iscenesatt av daværende statsminister Solomon Bandaranaike på 1950-tallet.
 
Politikken var diskriminerende overfor det tamilske mindretallet. Tamilske områder ble hengende etter i økonomisk utvikling, og tamilsk ungdom ble fratatt utdanningsmuligheter. Kampen for rettferdighet førte ikke fram, noe som resulterte i framveksten av militante tamilske grupper på 1970-tallet. Disse krevde en selvstendig tamilsk stat, det såkalte Tamil Eelam. LTTE (Liberation Tigers of Tamil Eelam) var en av disse gruppene og er den eneste gjenværende militante gruppa som kjemper for tamilsk selvstyre. LTTE har militær og politisk kontroll med Vanni-området nord på Sri Lanka, og var den første militante gruppa i verden som brukte selvmordsbombere i den politiske kampen. LTTE har gjennomført utallige terroraksjoner mot politiske og militære mål, der også tusenvis av sivile har blitt rammet.
 

Majoriteten er minoritet

Singaleserne utgjør 74 % av Sri Lankas befolkning på vel 20 millioner. Singaleserne er stort sett buddhister, men singalesisk språk og kultur fins kun på Sri Lanka. Selv om tamilene er i mindretall (ca 14 %), er de i flertall i regionen, fordi det ikke er mange kilometer mellom nordvestkysten av Sri Lanka og Tamil Nadu i India med sine 64 millioner tamiler.
 

Tapte muligheter

Borgerkrigen i Sri Lanka har i tillegg til de menneskelige lidelsene og materielle ødeleggelsene ført til at hundretusenvis har mistet muligheten til normal utvikling, utdanning, arbeid og økonomisk vekst. Levekostnadene har føket i været, og store ressurser har gått med til militære formål. Hundretusener av mennesker, mange høyt utdannet, har flyktet fra landet.
 
 

Dårlig korttidsminne

I løpet av den 25-årige konflikten har det vært ulike fredsinitiativ og tøværsperioder. Det mest seriøse fredsforsøket resulterte i våpenhvileavtalen i februar 2002. Utgangspunktet var at land og folk var trøtt av krig og erkjennelsen av at konflikten ikke kunne vinnes militært av noen av partene.
 
I tida før våpenhvilen ble inngått skjedde det bemerkelsesverdige holdningsendringer på begge sider i konflikten. Partene ble mer opptatt av å ta egne initiativ for å øke tilliten hos den andre enn av å kreve tillitsbyggende tiltak av motparten. Resultatet var færre sjekkpunkter, mindre militær synlighet, fjerning av embargoen til nordområdene og åpning av veiforbindelsen fra sør til nord. Det rådet en optimisme og glede blant folk, og økonomien fikk et oppsving, ikke minst i Jaffna, helt nord på øya. Folk kunne reise til steder de aldri før hadde kunnet besøke, og det utviklet seg handel mellom singalesiske og tamilske forretningsfolk.
 
Hvetebrødsdagene som følge av våpenhvileavtalen ble imidlertid altfor få, og snart skulle det vise seg at små brudd på avtalen utviklet seg til større brudd og videre til krigslignende tilstander. Utviklingen måtte ende i et formelt brudd på våpenhvilen før eller siden. Beklageligvis gikk det ikke lang tid før begge parter hadde latt erkjennelsen om at konflikten ikke kunne løses militært gå i glemmeboka.
 

Politisk spill

Det er dessverre grunn til å stille spørsmål ved fredsviljen hos begge partene. Da våpenhvileavtalen ble inngått, hadde LTTE forlatt kravet om egen stat. Retorikken forlot de imidlertid aldri, noe som svekket troverdigheten deres. Et annet spørsmål er om LTTE vil være i stand til å omforme seg til en politisk bevegelse, og hvilken framtid gruppas lederne vil ha i en fredsløsning. LTTE-leder Prabakharan er etterlyst i India, fordi LTTE beskyldes for å stå bak mordet på Rajiv Gandhi. Det er også uklart hvor populære tamiltigrene egentlig er blant sine egne. Riktignok beundres de av mange for sin ukuelige kamp, men samtidig farer de hardt fram mot eget folk i form av skattlegging og mer eller mindre frivillig rekruttering til LTTEs hær.
 
Den politiske eliten i Colombo har på sin side ikke greid å enes om en felles strategi og se på konflikten som en nasjonal oppgave som må løses. Snarere tvert i mot har de brukt konflikten i et politisk spill om makten. Lovnader om ministerposter og privilegier har ført til et uoversiktlig bilde der politikere hopper frem og tilbake mellom de to politiske blokkene. Samtidig presses regjeringen til militær handling av singalesisk-nasjonalistiske, politiske krefter.
 

Sivilbefolkningen er taperne

Når våpenhvileavtalen nå formelt er brutt, er det grunn til å tro at krigen vil trappes opp av begge parter. Regjeringen vil intensivere angrepene i nord. Det vil bety enorme lidelser for sivilbefolkningen og resultere i flere drepte og nye internflyktninger som vil trenge hjelp til midlertidige hus, mat, helse, vann og sanitærforhold.
 
LTTE på sin side vil trappe opp bruken av selvmordsbombere mot politiske og militære mål. Erfaringen tilsier at tusenvis av sivile også vil bli rammet. Politiske attentater vil resultere i politiaksjoner i de tamilske områdene av Colombo i jakten på medskyldige eller andre selvmordsbombere. Resultatet vil bli økt frykt, offentlig uro og arrestasjon også av mange uskyldige.
Regjeringen er oppmuntret av militær framgang øst i Sri Lanka det siste året. Oppfatningen er derfor at LTTE er betydelig svekket. Ambisjonen om militær seier er ikke ny, men det er fare for at det også denne gangen vil vise seg at strategien ikke fører fram til annet enn nye tap av menneskeliv, ny frustrasjon, mer lidelse for de fattigste og økt behov for nødhjelp. FORUT har vært i Sri Lanka i mer enn 25 år, og vil fortsette sitt solidaritetsarbeid blant krigsrammede og fattige på begge sider av konflikten. Den politiske utviklingen vil ganske sikkert kreve økt innsats i tiden som kommer.
dot

Neste artikkel:

Forrige artikkel:

Innsamlingskontrollen

FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling
Boks 300, 2803 Gjøvik, Tlf: 611 87400, Fax: 611 87401, E-post: forut@forut.no
FORUTs kontonr: 7220.05.36348

Dette nettstedet er muliggjort med støtte fra NORAD