Sniffing mot sult

Korrekturlakk: Det er enkelt å få tak i korrekturlakk til sniffing for gatebarna i Bangalore

foto: Øystein Bakke

Selv om lakken gir ganske svake abstinenssymptomer er den ofte et første skritt på vei mot tyngre stoffer. Lakken har både fysiologiske effekter og påvirker sinnet. Den gjør også at barna mister sultfølelsen. Å få barn til å slutte med sniffing er et viktig skritt på veien for å få dem vekk fra gata.

En av APSAs mange oppgaver var å opprette en stoffavvenningsleir for gatebarn i desember i fjor. Første skritt for å overtale barna til å delta på leiren var å overbevise dem om at en slik leir ville være interessant. Selv om barna kjenner feltarbeiderne fra APSA, var de skeptiske til å forlate sin hjemlige arena og sine faste tilholdssteder på gatene i Bangalore. Gatebarna, som er veldig selvstendige, holdt APSAs feltarbeidere i spenning inntil siste minutt med å true med at de ikke ville være med på leiren. Til slutt kom de seg av gårde, 11 gatebarn, fire feltarbeiderer fra gatebarnprosjektet og to feltarbeidere fra APSAs kulturprosjekt. Feltarbeiderne fikk testet tålmodigheten sin. Barna deltok entusiastisk i diskusjonen rundt de ulike tema som ble tatt opp, som for eksempel barns deltakelse, men mellom hver økt kunne de ha en tendens til å fortrenge formålet med leiren, som var å få dem til å slutte med korrekturlakken. En av guttene, på 10 år, fant ut at han måtte tilbake til byen for å se hvordan gatene hans hadde klart seg uten han. Han tok seg tilbake til Bangalore på egen hånd, og stakk innom APSAs gatebarnsenter Nammane. På spørsmål om hvordan han hadde tatt seg fram på den 55 kilometer lange turen alene, bare trakk han på skuldrene, men han tilbød seg å være guide for en av APSAs ansatte for en tur tilbake til leiren!

- Tanken på å gjøre disse barna mer selvstendige er latterlig. De er så selvstendige og uavhengige allerede sier en av APSAs feltarbeidere. Det stiller seg helt annerledes med mer grunnleggende ferdigheter slik som å vaske opp og pusse tenner, for disse barna har ikke tilgang på slike enkle fasiliteter som vi som bor i hus er vant med. - Vi viste dem hvordan de skulle holde tannbørsten og ta tannkrem på børsten. Noen av barna var helt overveldet over å få tre måltider om dagen. Gjennom film, historiefortelling og sketsjer startet feltarbeiderne samtaler med barna.
- Det er jo ikke slik at disse barna ikke vet hvor farlig løsemidlene er. En dag jeg snakket med noen av barna på gata der de bor, så tok en av dem fram en isoporplate og helte korrekturlakk på den. Den brant opp med en gang. De så på meg og sa: – Det må være det samme som skjer med kroppene våre.
- Jeg ble stum. De vet om hvor farlig det er, men livet, sulten og gruppepresset er for sterkt for dem, sier en av feltarbeiderne som også er koordinator for prosjektet.

Barna fortalte om livet på gata og om hvor hardhendt de voksne og politiet behandler dem. Etter leiren ble noen av barna plassert på et senter for gatebarn. De dro dit frivillig, men de ble ikke værende lenge. En av APSAs kulturfeltarbeidere sier at for barna var det hardt at gruppa ble splittet opp. De har et sterkt samhold i gruppa og en sterk følelse av samhørighet. Hvis vi gjennomfører tre til fire leirer i året, tror jeg at vi kan få dem til å slutte med sniffing. Etter denne leiren var det en gutt som sluttet å sniffe og slo seg til ro på Nammane. Det er ingen liten ting.


Det er enkelt å få tak i korrekturlakk til sniffing. Foto: Øystein Bakke.