Skilpaddehjemmet i Bentota

Andre ganger så han at store havskilpadder hadde blitt fanget ute på det åpne havet og både kjøttet og skallet ble brukt som salgsobjekt. Samtidig begynte det å komme meldinger om at antall havskilpadder på verdensbasis gikk ned, og Kithsiri fant ut at dette måtte han forsøke å gjøre noe med.

 

På farens strandeiendom satte han i gang i 1980. Han fikk en avtale med noen fiskere som sa ja til å la ham få kjøpe eggene de fant i stedet for å selge dem på markedet. Eggene gravde han ned på en sikker, inngjerdet plass, og etter ca to måneder ble de første skilpaddeungene klekket. Kithsiri forstod at han ikke umiddelbart kunne slippe ungene ut i bølgene, for både hunder, kråker og andre dyr viste stor intresse for krabatene som strevde med å komme seg ut av eggeskallet sitt. Grunnen var at navlestrengen som hadde vært bindeleddet mellom egget og skilpaddeungen, ikke var falt av og grodd. Kithsiri lot derfor de nyfødte få plass i et lite basseng til navlen var grodd tre dager seinere. I solnedgangen den tredje dagen ble skilpaddeungene brakt ned til stranda for å starte sin vei mot bølgene. 

 

I 1987 fikk skilpaddehjemmet navnet Sea Turtles Protection & Assosiation (bevaring av havskilpadder), og virksomheten ble mer profesjonell. I dag har stedet seks entusiastiske ansatte som tar vare på skilpaddene samtidig som de har åpent hus og viser både turister og skolebarn rundt. I sesongen kan det komme inn flere hundre egg hver dag som må graves ned igjen etter et sinnrikt system. Det er viktig at de ansatte vet hvor mange dager de ulike eggene har ligget, slik at de kan følge med på klekkingen. Da må de være på plass og sørge for å få ungene over i de ulike bassengene på området. Ved å ta vare på ungene i tre dager regner en med at mellom 10-20 % av ungene vil nå voksen alder. Uten denne hjelpen hadde bare en av tusen klart seg.

 

Tsunamien 2. juledag i 2004 ødela mye av det Kithsiri hadde bygd opp. Flere av bassengene ble revet opp og mer enn 20 000 egg skylt vekk. Fortsatt kan besøkende se de sørgelige restene av istykkerslåtte bassenger. De enorme bølgene tok også med seg flere av de store skilpaddene som bodde på skilpaddehjemmet. De ansatte og Kathsiri ga imidlertid ikke opp, men har klart å bygge opp igjen flere av de ødelagte bassengene. I bassengene er det nå tre ulike arter: Grønn havskilpadde (Chelonia mydas), Olive Ridley-havskilpadde (Lepidochelys olivacea) og Hawksbill-skilpadde (Eretmochelys imbricata). Havlærskilpadde (Dermochelys coriacea) og karett (Caretta caretta) er svært sjeldne arter og er ikke ofte å se.