FORUT logo
Om FORUTPolicyKontaktPresseNyheter som RSS
Hjem Stilling ledig Nyheter 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Prosjektland Temaer Kampanjer FORUTs barneaksjon Indrani Bakgrunnsstoff Bilder Fortellinger Spill, oppgaver, oppskrifter Fra barnehager og skoler Skoleløpet Kampanjenyheter Støtt FORUT FORUT-partner FORUT prosjektpartner FORUT-nytt/Publikasjoner English Nettbutikk Lenker

Home > Nyheter >  Simons knyttede never

Simons knyttede never

Det er travel lørdag ettermiddag i APSAs hovedkvarter i Bangalore, millionbyen sør i India. På trammen sitter Simon og smiler åpent og vennlig slik seksåringer skal. Det er bare så utrolig at akkurat han klarer det. Han som måtte reddes ut av grov omsorgssvikt på nyttårsaften.
15.04.2009
Ingvar Midthun

Bangalore har anslagsvis 8 millioner innbyggere, og APSA driver en av byens tre SOS-telefoner for barn. Det er registrert 37 333 inngående telefoner til APSAs hjelpelinje i 2008, det vil si 102 telefoner hver dag i gjennomsnitt. Noen ganger handler telefonene om veiledning direkte til barn som mangler trygge voksne rundt seg, andre ganger handler det om bekymrede naboer som tipser. På nyttårsaften handlet det blant annet om Simon og en tipser som forsto at noe var veldig galt.

Spaning og politiaksjon

Simon seks år
Simon seks år
SOS-telefonen til APSA er døgnåpen, og når et tips med mistanke om overgrep kommer, er det fast rutine at politiet og ansatte fra APSA samarbeider. Sheila Devaraj er en av lederne for APSA, og hun forteller at spaning og rask reaksjon er viktig når barn som Simon skal hjelpes.
- Det er viktig at vi først spaner på adressen tipset gjelder, slik at vi vet mest mulig før vi aksjonerer, forteller Sheila. – Slik spaning gjør vi alene, for vi vet at dersom politiet blir innblandet, kan familiene dette gjelder bli advart om at noe er på gang. Derfor spaner vi først, og så reiser vi ut sammen med en politipatrulje som ikke kjenner adressen vi skal til. I huset der Simon var nektet de å åpne døra i to timer før vi endelig slapp inn og kunne ta med oss Simon. I en slik situasjon er vi selvsagt helt avhengig av den hjelpen politiet gir oss på stedet.
 
- Hva skjedde videre?
 
- Vi forsto med en gang at dette var en alvorlig sak, og Simon ble bragt direkte til sjukehus for undersøkelser, noe som førte til at han også ble innlagt fordi han var svært underernært. Undersøkelsene avdekket også merker etter kloring og slag, og han hadde også flere brennmerker etter en sigarettglo eller lignende på kroppen. I denne perioden var vi svært tilbakeholdne med spørsmål til Simon, men i avhør har familien forklart at de har hatt gutten boende i huset siden han var tre år. I den første forklaringen hevdet familien at Simon var en foreldreløs gutt som de tok seg av, men senere er forklaringen endret til at gutten ble overlatt av mora, sier Sheila. Hun legger til at alt dette fortsatt er veldig uklart, og at ingen familie har kontaktet APSA til tross for etterlysninger om informasjon om saken i hele delstaten.
 

Innesperret som barnehushjelp

- Simon er helt klart holdt innesperret som barnehushjelp, og dette er en skjebne han deler med titusenvis av andre barn over hele India, sier Sheila. Hun sier videre at APSAs oppgave både er å hjelpe barn som Simon og samtidig være sterke og høyrøstede talsmenn for at det indiske samfunnets holdninger til barns rettigheter må endres. – I over 20 år har vi arbeidet for barns rettigheter og mot barnearbeid, og det skal vi fortsette med. Alle barn er født med grunnleggende rettigheter, og det er disse rettighetene vi kjemper for, sier Sheila.
 

En ny fremtid for Simon

Simon og Sheila Devaraj, en av APSAs ledere
Simon og Sheila Devaraj, en av APSAs ledere
Simon har nå bodd i APSAs barnehjem i 10 uker, og han har gradvis fortalt om tida i familien. Han forteller at han måtte vaske huset og utføre andre oppgaver, og at han aldri fikk forlate huset. Ofte måtte han sove ute på gårdsplassen.
 
- Likevel vil vi gjerne formidle at historien om Simon er en historie om håp, sier Sheila. – Da han kom til oss, satt han alene og engstelig med knyttede never og sa nesten ingenting. De eneste gangene han sa noe var når han ba om mer mat, og han spiste utrolig mye. Gradvis har dette endret seg, og nå har han blitt trygg på oss. Det ser vi blant annet gjennom at han har begynt å leke med de andre barna, og han deler maten sin med andre. Han henger rundt oss voksne hele tida og har et enormt behov for kontakt, respons og omsorg. Han har blitt vår helt spesielle solstråle, smiler Sheila og stryker Simon over den svarte luggen.
 
- Hva skjer nå?
 
- Tja, jeg vet ikke helt, sier Sheila. –Vi får veiledning av fagfolk i vår daglige oppfølging av Simon, og vi har selvsagt reist sak mot familien. Inntil videre bor han her hos oss, og kanskje vil han etter hvert kunne begynne på skolen vår eller i en annen lokal skole. Vi skal uansett ta ansvar for at Simon får et tryggere og bedre liv nå, og at han følges opp så lenge det er nødvendig, kanskje fram til han blir voksen. Mye er avhengig av om det melder seg noen foreldre, og om de eventuelt er i stand til å gi Simon et bedre liv. Vi opplever ganske ofte at vi gjennom dialog og samarbeid med familier klarer å få til gode gjenforeninger mellom fattige familier og barn som har rømt hjemmefra eller blir plassert ut som barnehushjelper.
 
- APSA har mange ulike samarbeidspartnere, og hver gang det dukker opp slike saker som Simons, er det flere partnere som legger til rette for opphold i barnehjem eller fosterfamilier, avslutter Sheila. - Andre ganger er det behov for enklere tiltak i samarbeid med barnas familier. Det er i et samspill mellom byens egne myndigheter og organisasjoner som APSA at tusenvis at barn får hjelp hvert eneste år, bare i denne byen.

Les mer om APSA her.

dot

Neste artikkel:

Forrige artikkel:

Innsamlingskontrollen

FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling
Boks 300, 2803 Gjøvik, Tlf: 611 87400, Fax: 611 87401, E-post: forut@forut.no
FORUTs kontonr: 7220.05.36348

Dette nettstedet er muliggjort med støtte fra NORAD