Sierra Leone - frodig og fattig

I perioden 2004 – 2008 har FORUT arbeidet med en rekke utviklingsprosjekter i Sierra Leone innenfor landbruk, skolebygging/utdanning, helsearbeid, rusproblematikk, låneordninger og freds- og forsoningsarbeid. Sierra Leone er et av de minste landene i Vest-Afrika, men med store naturressurser, som for eksempel gull og diamanter. Det var kampen om disse ressursene som var mye av grunnen til at det ble borgerkrig. Mens noen få utnyttet disse ressursene til sin egen fordel, har folk flest ikke merket noe til denne rikdommen. Sierra Leone er et grønt og frodig land med store rismarker og farmer med produksjon av blant annet ananas, banantrær og kaffe. Elvene og kystlinjen danner et godt grunnlag for godt fiske.  Du kan lese mer om Sierra Leone og FORUTs innsats her.

 

Mye er ulikt mellom Norge og Sierra Leone, men uansett hvor vi bor trenger vi skoler og utdanning. Det har alltid vært stor mangel på landsbyskoler i Sierra Leone. De landsbyene som hadde skoler opplevde også at mange av disse ble ødelagt under borgerkrigen. Da freden endelig kom, var det veldig mange mennesker som ønsket seg nye skoler til barna, og derfor bestemte FORUT seg for å hjelpe 18 landsbyer med skolebygging. Mange andre landsbyer sender også sine barn til disse skolene, og enkelte elever går over en mil hver dag for å komme seg på skolen!

 

Når FORUT setter i gang prosjekter, er det alltid viktig at de som bor i prosjektområdene er med i arbeidet helt fra de første forberedelsene starter. På den måten blir alle enige om hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres. Som profesjonell bistandsorganisasjon lager FORUT detaljerte planer for alle prosjektene, og her en enkel beskrivelse av hvordan vi arbeider med skolebygging:

Pasientrom og fødestue ved helsestasjonen Mabongisseh

Makoi skoles egen brønn

Skoledagen starter i Makoi

Ungdomsskolen i Madigba Bundu holder til under trærne

Osman Bangura på Makoi Primary School noen timer utenfor hovedstaden Freetown har framtidsplanene sine klare. Han sitter utenfor skolen sammen med tre klassekamerater, og han vet at Barack Obama har blitt den første fargede presidenten i USA. Osman er 13 år og går i femteklasse på en FORUT-skole som åpnet høsten 2008.

 

 

- Da var vi på forskjellige steder, men som regel under mangotreet der borte, sier Osman og peker tvers over skolegården.

 

Landsbyen hadde en skole før, men den var så dårlig bygget at den måtte bygges opp igjen etter hver regntid. På grunn av de elendige forholdene var det mange barn som ikke gikk på skole i det hele tatt. Med den nye skolen ser alle de voksne at barna trives og har det bra der, og dermed kommer det stadig flere barn til skolen. I januar 2009 har skolen 185 elever, men lærerne regner med at det er godt over 200 elever før skoleåret er over. I dag sitter den en hel klasse med elever på ungdomsskoletrinnet under mangotreet. Landsbyen har ingen skole til disse elevene, men arbeidet med å bygge en ny skole er i gang. Målet er at i alle fall første byggetrinn med tak skal være klart innen regntida starter i mai/juni, og hele fotballbanen i landsbyen brukes nå til tørking og klargjøring av murstein.

 

Osman Bangura har en søster og en bror som også går på skolen som åpnet ifjor, mens storebror på 18 år har fått seg jobb. Faren til Osman er død, og moren jobber i en restaurant i Freetown mange mil unna. Derfor bor alle barna hos bestemor. – Jeg vet ikke helt sikkert om jeg blir president altså, smiler Osman lurt til slutt. – Men uansett skal jeg studere hardt slik at jeg kan tjene mange penger og gjøre livet bedre for meg selv og hele familien min!

 

Anthony Msese er lærer på skolen til Osman og de andre elevene, og han smiler bredt til eleven med de store framtidsplanene. – Det viktigste er ikke hva våre elever blir til slutt, men at de studerer hardt og målrettet på barneskolen slik at de kan fortsette på andre skoler senere hvis de får muligheten, sier Anthony under solhatten. Han har arbeidet som lærer i landsbyen i fire år, og er veldig glad for at skolen nå har flyttet fra mangotreet og inn i ordentlige klasserom. – Vi er fire lærere her på skolen, og med stadig flere elever får vi stadig mer å gjøre. Noen elever kommer gående fra nabolandsbyer 5-6 kilometer herfra, og derfor håper vi selvsagt at flere landsbyer får sine egne skoler i åra framover. Vi er veldig glade og takknemlige for hjelpen vi får fra Norge, men som du ser så er det fortsatt mange barn som burde ha egne skoler nærmere der de bor.

 

 

- Tja, jeg tror det aller viktigste er at vi viser takknemlighet for hva vi får til sammen med våre gode venner i Norge og andre land, men at vi også må fortsette å jobbe hardt for at det bygges flere skoler. Men det er viktig at vi er optimistiske, og at vi alle arbeider hardt for å få til dette i Sierra Leone. Det er tross alt ikke så lenge siden krigen, og vi har fått bygget opp igjen mye. Vi skal bygge flere barneskoler, men må heller ikke glemme at vi også vil trenge mange ungdomsskoler (secondary schools) i åra framover, sier Anthony. – Hils alle våre venner i Norge og si at vi håper på et godt samarbeid i mange år framover!