Nytt liv for små jenter

Fem år gamle Aniamma har vært hos APSA i to måneder. Jentungen spretter rundt og er i stadig bevegelse. Med jevne mellomrom er hun bortom sin nye reservemor, Shubbanand, tar henne i hånden og vil gjerne løftes opp.

Aniamma ble forlatt av moren kort tid etter fødselen. Faren skaffet seg raskt ny kone med to gutter og sammen fikk de en gutt til. Aniamma gikk for lut og kaldt vann. Hun fikk for lite mat, ble sterkt underernært og etter hvert fikk hun ikke engang lov til å sove innendørs. Da tok naboene affære og ringte til APSAs krisetelefon. Synet av den lille jenta med oppblåst mage, forstørret lever og matte øyne gjorde inntrykk selv på garvede feltarbeidere. Etter undersøkelse på sykehus ble hun tatt inn på APSAs barnesenter, Nammane. Her slukte hun all mat hun fikk tak i, så første oppgave var å lære henne å spise normalt. Hun knytter seg lett til alle mennesker, noe APSA anser for et faresignal, fordi barn som er så sultne på voksenkontakt lett kan bli ofre for ondsinnede mennesker.

Aniamma har det etter omstendighetene bra nå. På grunn av sin unge alder kan hun ikke bli på Nammane, som ikke har noe opplegg for så små barn, men vil med det første bli overført til en SOS barneby. Hun spør aldri etter foreldrene og ser ikke ut til å savne dem.

Aniamma og Manjula: Aniamma (5) og Manjula (11) føler trygghet hos en av de eldre jentene på Nammane.

foto: Ellen Bjølseth

Manjula har vært bare en måned på Nammane. Hun er ikke helt sikker på hvor gammel hun er når jeg spør henne, men i papirene hennes står det elleve år. - Alle er så snille her, sier Manjuela sjenert. Overgangen må være formidabel fra et liv som tyende hos en familie med god utdannelse, som ikke kunne se at det var noe galt i å ha et barn på syv-åtte år som hushjelp!

Manjula er ikke opprinnelig fra Bangalore. En dag kom arbeidsgiverens søster til byen hennes og ansatte henne etter avtale med foreldrene. Jobben startet halv seks om morgenen. Hun vasket, feide, hentet vann, skar grønnsaker og vasket hundehuset. I tillegg ble hun leid ut til en annen familie for å vaske klær der. Dette ble betalt med 200 rupier i måneden, men pengene gikk rett til arbeidsgiveren. På toppen av dette ble hun slått og hundset. Til slutt orket hun ikke mer og stakk av. Hun sov ute, men ble iakttatt av forbipasserende som varslet politiet, som igjen meldte fra til APSA.

Etter bare en måned vil hun svært gjerne bli på Nammane. Foreldrene er nå døde. Hun har en eldre bror, men han vil ikke vite av henne. På Nammane går hun i innføringsklassen fordi hun aldri har gått på skole før. – Hvordan har du det nå, Manjula? vil jeg vite. – Nå står jeg opp klokken fem om morgenen og trener karate, sier Manjula stolt. Om kvelden legger jeg meg klokken åtte etter at jeg har bedt sammen med noen av de andre barna. Her har jeg det godt, avslutter hun med et varmt smil.