Nyinnflyttet i Thumpalai

Nytt hus: Mor og sønn utenfor sitt nye hus i landsbyen Thumpalai.

foto: Kenneth Hultgren

For vel en måned siden fikk Kanaharatnam Pakkiyaratnam og den femtenårige sønnen Vijayathas nøkkelen til huset som FORUT hadde vært med på å bygge. Det hvite huset med to rom ligger rett ved siden av det gamle huset deres. Stedet er velkjent så det var fort gjort å finne seg til rette og føle seg hjemme igjen.

Det er mer enn et år siden nå at hun sto og snakket med nabokona. Nabokona eide en liten bod der hun solgte frukt og grønnsaker, og hun gledet seg over at omsetningen hadde hatt en fin økning. Kanaharatnam Pakkiyaratnam kastet et blikk ut over havet og fikk plutselig øye på en uvanlig stor bølge som var på vei innover mot land. Hennes første tanke var at det bare var en vanlig bølge som vokste seg stor, men da hun merket at bølgen var like høy som palmene, innså hun faren og begynte å løpe. Sønnen var i trygg forvaring hos slektninger et annet sted.

Både Kanaharatnam Pakkiyaratnam og sønnen hennes berget livet, men da de vendte hjem etter tre dager, var alt forsvunnet. Huset og hjem med alt de eide var blitt havets rov. Rundt dem ble lik samlet opp og kjørt vekk på lastebiler. Seks personer døde i den lille landsbyen, og på en strand i nærheten omkom mange soldater som var stasjonert der for å bevokte kysten. Hvor mange vet ingen.

Kanaharatnam er ikke redd for noen ny tsunami. Hun tror det blir lenge til neste gang. Det som bekymrer henne, er uroen på øya. Hun er redd soldatene skal komme og at det skal bli skyting i landsbyen. Hvordan fremtiden blir, har hun ingen anelse om, men hun ber hver dag om at konflikten må få en løsning.

Gjenoppbyggingsarbeidet etter tsunamien er på ingen måte ferdig, men mange har fått nye hus og er i gang igjen med sitt vante liv og lever med håpet om en bedre fremtid.