Ny nødhjelpsinnsats i Sri Lanka

Matkø i Jaffna april 2007

På flukt for tredje gang

Opptrappingen av krigen nord i Sri Lanka har ført til humanitær krise. Personer som hadde vært internflyktninger i årevis og som omsider hadde fått slått seg til ro i tiden med våpenhvile, ble igjen jaget på flukt da det brøt ut nye kamper mellom regjeringshæren og tamiltigrene (LTTE) i august 2006. Noen av dem hadde i mellomtiden også opplevd å bli drevet på flukt av tsunamien.

Jaffna er også hardt rammet. Halvøya er på det nærmeste isolert ved at hovedveien nord-sør igjen er stengt. Befolkningen sitter tilbake uten mulighet for å drive handel, og forsyningene som når frem er svært begrenset. Det lille de får, flys inn av regjeringen med støtte fra Verdens matvareprogram.

Butikker er stengt. Prisene på de lokale markedene har skutt i været, og de noe mer velstående blant befolkningen selger det de har av verdier og bruker oppsparte penger. Hovednæringen i Jaffna, fisket, er effektivt stanset på grunn av sikkerhetssituasjonen. Selv om myndighetene mener å ha hatt tilstrekkelig tilførsel av mat, har matmangelen vært merkbar.

Situasjonen er omtrent den samme i Vanni-distriktet, den nordligste delen av fastlandet. Folks bevegelsesfrihet er sterkt begrenset og dermed handelsmulighetene mellom Vanni og nabodistriktet Vavuniya. Forskjellen er at det er større mulighet for matproduksjon i Vanni.

Nødhjelpsinnsatsen

Når FORUT nå iverksetter nødhjelpstiltak, er barn i førskolealder den viktigste målgruppen i Jaffna. I barnehagene i fire geografiske områder på Jaffna-halvøya vil det bli tilberedt et varmt måltid pr dag, fem dager i uken i seks måneder. Samtidig legges det vekt på å gi god informasjon til foreldrene om småbarns ernæringsbehov, og det iverksettes grønnsakdyrking i tilknytning til barnehagene. Verdens matvareprogram sørger for mat til skolebarn og gravide og ammende kvinner, men førskolebarna er det hittil ingen som har tatt seg spesielt av.

I Vanni består hjelpen i å sørge for livsnødvendigheter til 486 familier som er fordrevet fra sine egne hjem. Mange av dem ble også fordrevet av tsunamien. Familien er innkvartert hos familie, venner eller i leirer, som stort sett er skolebygninger. Størst oppmerksomhet gis til familier der forsørgerne er kvinner. Hjelpen består i midlertidige hus og toaletter, brønner og barnehager, helsestasjon og utstyr for å sette i gang fiske, jordbruk, hagebruk eller annet som kan gi inntekter og mat. Det vil også bli satt i gang nødarbeid som istandsetting av veier, vanningskanaler og annet som kan gi internflyktningene en inntekt.

Nødhjelpsinnsatsen blir komplisert på grunn av sikkerhetssituasjonen. De siste månedene er også hjelpearbeidere blitt bortført eller angrepet, noe som er noe nytt i srilankisk sammenheng. Stadige trefninger og beskytning, miner og andre trusler er blitt en del av hverdagen. FORUT-medarbeidere rapporterer at det kan være vanskelig å nå ut til befolkningen i landsbyene. Alle ansatte følger strenge sikkerhetsrutiner, og de utfører en stor innsats for å komme nødlidende mennesker til hjelp.