Norsk fredsinnsats i Sri Lanka har FORUTs støtte!

Enhver fredsprosess er skjør og ofte utsatt for alvorlige tilbakeslag. Dette måtte vi også regne med i Sri Lanka, som i snart to år har hatt en våpenhvile etter en borgerkrig som har ridd landet som en mare i 20 år. Det offisielle tallet på drepte i denne blodige konflikten oppgis å være 65 000, og antall interne flyktninger har i perioder overskredet en million. Konflikten mellom det tamilske mindretallet og det singalesiske flertallet har på ulike måter rammet hardt alle de 19 millioner srilankere som lever på den tåreformede tropeøya sør for det indiske kontinentet.

Med Norge som viktig bindeledd mellom den tamilske geriljaen og regjeringen, og etter hvert tilrettelegger for flere runder med fredsforhandlinger, har vi de siste to årene sett en utvikling som har endret på livssituasjonen for befolkningen i de krigsrammede områdene. Åpne grenser, med full bevegelsesfrihet og fri flyt av varer og tjenester, har gitt folk flest en smakebit på hva fravær av krig innebærer. I Colombo har folk i snart to år opplevd en hovedstad uten overhengende fare for bombeaksjoner utført av tamilske selvmordskandidater. I gatene har det dessuten vært færre militære. Turismen og økonomien i landet har tatt seg opp igjen etter å ha vært helt ødelagt av borgerkrigen. Våpenhvilen og de påbegynte fredsforhandlingene har gitt folk flest et pusterom og forventninger om en ny framtid.

Det første alvorlige tilbakeslaget for fredsforhandlingene kom noe overraskende som resultat av en konflikt på den singalesiske siden mellom regjering og opposisjon (statsminister og president). Det skjedde samtidig som tamiltigrene, med Norge som budbringer, endelig hadde lagt fram sitt svar på regjeringens forslag til midlertidig selvstyre for tamilene i deres såkalte kjerneområder i nord og øst. Etter at forhandlingene stoppet opp i mars har regjeringen forsøkt å få fart på forhandlingsprosessen gjennom å imøtekomme tamilene ved å foreslå midlertidig, indre selvstyre i de tamilske områdene, en prinsipiell løsning som alle synes å være enige om vil være nøkkelen til en fredsavtale, i motsetning til det tidligere kravet fra tamilene om en egen stat. President Chandrika Kumaratunga syntes regjeringen var for ettergivende i forhandlingsprosessen, avsatte tre regjeringsmedlemmer og tok selv over kontrollen av forsvars-, informasjons- og internministeriene. Utspillet er i tråd med den spesielle srilankiske grunnloven, men bidro til en alvorlig konstitusjonell krise med uklare ansvarsforhold som gjør det nærmest umulig for statsminister Ranil Wickremesinghe å fortsette fredsforhandlingene.

Det norske standpunktet om midlertidig å avstå fra sin meglerrolle inntil president og statsminister avklarer den konstitusjonelle konflikten, oppfatter jeg som en klar melding til landets politiske ledelse om at de selv må rydde opp i den interne konflikten før fredsprosessen kan fortsette med norsk assistanse. Ansvarliggjøring er god, norsk bistandstenkning, noe FORUT forholder seg til i alt sitt arbeid. Det er derfor lett å se at det er dette norske myndigheter her praktiserer. At det fra mange hold uttrykkes bekymring overfor det norske standpunktet, tolker jeg mest som signaler på at man ønsker å utnytte situasjonen til å få fart på forhandlingene.

Befolkningen vil ha fred og vil ikke akseptere at partene på nytt tar til våpen. Dette vet partene. De vet også at den part som får ansvaret for å torpedere fredsforhandlingene, aldri vil tjene politisk på det. Det internasjonale presset på partene er også stort, noe som har framkommet på flere giverkonferanser. Det er mange land som ønsker å bidra til gjenoppbyggingen av det krigsherjede Sri Lanka. Forutsetningene er imidlertid framgang i fredsforhandlingene og politisk stabilitet i landet.

Derfor er det håp om at våpenhvilen vil fortsette og at fredsforhandlingene etter hvert videreføres. Norge vil helt sikkert være klar for å fortsette sin viktige rolle. (Forhåpentligvis har det allerede skjedd en ny og mer positiv utvikling når dette leses). Internasjonale media har mistolket det norske standpunktet og beskriver en situasjon hvor Norge ikke for øyeblikket ønsker å bidra positivt til en løsning. Dette er ikke tilfellet. Vi har sett at statssekretær Vidar Helgesen og spesialrådgiver Erik Solheim har brukt tid til internasjonalt diplomati for å samle støtte for videre forhandlinger. Det påhviler norske myndigheter et stort ansvar å bidra til at det åpenbart store potensialet for en løsning på den 20-årige konflikten ikke skusles bort. Vi for vår del føler oss sikre på at Norge vil gjøre sitt ytterste for at freden i Sri Lanka skal forankres i forpliktende avtaler mellom alle aktører i det srilankiske samfunn. La det også være gjort klart at den norske fredsinnsatsen i Sri Lanka har FORUTs støtte!

Sri Lanka: Spesialutsending Erik Solheim og FORUTs stedlige representant Paul Henrik Kielland (nr. 2 og 3 fra venstre) på besøk i en FORUT-støttet flyktningleir.