Home > Prosjektland > Nepal > Article

Nepal

I Nepal samarbeider FORUT med organisasjonen CWIN (Child Workers in Nepal). CWINs innsats retter seg primært mot barn, og FORUT støtter særskilt et transitthjem for kriserammede jenter (Balika Home) og en yrkesskole og arbeidstreningsenter (Self-reliance Centre) for ungdom, begge i Katmandu. Målet er å gi barn og unge beskyttelse mot overgrep og utnyttelse og sette dem i stand til å ta vare på og forsørge seg selv.

CWIN

CWINs målsetting er å skape et samfunn hvor barn ikke blir utnyttet i barnearbeid, eller blir ofre for seksuelle overgrep eller prostitusjon. CWIN driver en rekke prosjekter for å oppnå dette målet og FORUT støtter to av disse:

· Et transitthjem for jenter (Balika Home)

· Et senter som driver yrkesopplæring (Centre for Self Reliance)

CWIN i Nepal og FORUT kan se tilbake på mer enn ti år med samarbeid. CWIN Balika, som er det lengste samarbeidsprosjektet, har siden starten i 1995 arbeidet direkte med mer enn 1.000 jenter om deres behov for sosial, medisinske og psykososial assistanse, utdannelse og gjeninnføring i samfunnet. I tillegg har mange andre jenter dratt nytte av prosjektet på andre måter.

Gjennom CWIN får gatebarn, barn fra slummen, barnearbeidere og seksuelt misbrukte barn mulighet til å ta yrkesutdanning slik at de kan klare seg selv og skaffe seg en jobb de kan leve av.

Parallelt med det sosiale, praktiske arbeidet for jenter og utsatte barn generelt, jobber CWIN med politisk påvirkning overfor myndighetene. CWIN har opparbeidet seg stor respekt for sitt arbeid, og deres ekspertise på barns rettigheter, barneprostitusjon og barnearbeid brukes ofte av offentlige myndigheter. CWIN jobber tett med departementet for kvinner, barn og sosial velferd, politiet og myndighetene i Nepal.

Krig og fred

I 2006 ble det endelig slutt på den væpnede konflikten i Nepal. Kongen ble avsatt, og etter at det ble forhandlinger mellom den maoistiske opprørsbevegelsen og de politiske partiene i landet, kunne en fredsavtale tre i kraft i april 2006. Maoistene klarte tilsynelatende overgangen fra å være en geriljabevegelse til å bli et politisk parti, og sammen med syv andre partier dannet de en koalisjonsregjering. Våren 2009 brøt samarbeidet sammen. Stillingskrigen fikk en løsning i februar 2011 da Jhalanath Khanal (Unified Marxist Leninist-partiet) ble tatt i ed som ny statsminister. Støtten fra maoistlederen Pushpa Kamal Dahal, bedre kjent som Prachandra, gjorde det mulig. Reintegreringen av 19 000 tidligere maoistgeriljasoldater blir Khanals største utfordring. Det er forventet at den nye grunnloven vil bli vedtatt i mai 2011.

Den tolv år lange væpnede konflikten i Nepal hadde en voldsom innvirkning på barns rettigheter. I løpet av perioden ble 32 550 barn bortført sammen med lærerne sine av maoistene for kortere eller lengre tid, mens 254 barn ble arrestert av sikkerhetsstyrkene under påstand om at de hadde deltatt på maoistenes side. Barn i væpnet kamp er blant de minst prioriterte sakene hos begge parter i tiden etter borgerkrigens slutt. Begge nekter for å ha benyttet barnesoldater og for å ha begått overgrep mot barn. Barn som ble brukt som budbringere, spioner, kokker eller bærere klarte å flykte, og bare noen få ble anholdt av sikkerhetsstyrkene.

CWINs erfaring med hundrevis av barn som har hatt tilknytning til væpnede styrker eller grupper, er at de fortsatt er utsatt for trusler fra de tidligere motpartene i konflikten og derfor ikke tør si noe om hva de har vært med på. Det er ennå ikke klart hvordan tidligere soldater vil bli være berørt av avvæpning, demobilisering og reintegrering i samfunnet og i hvilken grad barn vil bli en del av rettssystemet og rehabiliteringen. Barna kan også bli sosialt stigmatisert slik at det blir vanskelig å gjenforene dem med familien. Dessuten er de preget av psykologisk stress og traumer. Det er fare for at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad vil ta hensyn til disse barna i planene for etterkrigstiden.

Denne problemstillingen har CWIN grepet fatt i med et eget program. Formålet med programmet er å reintegrere jenter som har vært knyttet til væpnede styrker eller grupper i Nepal. Det gjelder spesielt jenter som tidligere har blitt beskyttet og støttet av CWIN etter å ha flyktet enten fra maoistene eller hæren. Innsatsen omfatter a) psykologisk og sosial støtte for å sikre reintegrering i lokalsamfunn der tidligere soldater kan føle antipati; b) støtte til skolegang og livsgrunnlag for å sikre langsiktig, økonomisk uavhengighet; c) anerkjennelse i rettssystemet.

Men til tross for at krigshandlingene forhåpentligvis er over, er ikke virkningene av krigen slutt. Det antas at konflikten har krevd mer enn 10 000 menneskeliv, og mange familier strever med å få visshet om hva som har skjedd med sine kjære som på en eller annen måte er blitt rammet av konflikten.

Fredssoner

Mens borgerkrigen raste, prioriterte CWIN budskapet om at barn må bli skjermet for væpnede konflikter gjennom kampanjen Children as a Zone of Peace. En rekke organisasjoner er fortsatt tilsluttet kampanjen som har som formål å sikre beskyttelse for barn. Barna ble hardt rammet på en rekke områder ved at skoler enten ble stengt fordi lærere ikke turde komme på skolen for undervise, eller skolene ble brukt av maoistene til propaganda eller til oppholdssted.

Barn ble også rekruttert av både regjeringssoldater og maoister til å bære utstyr og våpen eller løpe ærend. Både barn og voksne som synlig deltok i militære aktiviteter eller ble observert sammen med en av partene blesett på som fiende av den andre parten, uansett om de deltok frivillig eller ikke. For å unngå å bli en part i konflikten flyktet mange barn hjemmefra og inn til Katmandu hvor de hadde liten eller ingen beskyttelse og måtte klare seg selv. Gatelivet er hardt og barn utsettes for stor risiko samtidig som de mister skolegang. Fredsavtalen økte muligheten for at en del av disse barna kan vende hjem og bli gjenforent med familiene sine, selv om dette ikke vil være mulig for alle.

CWIN Balika Home

CWIN Balika Home i Katmandu er et midlertidig hjem for jenter som er i en spesielt risikoutsatt situasjon, og som har et akutt behov for hjelp og støtte. Stor fattigdom på landsbygda i Nepal, og i den seinere tida også den væpnede konflikten, fører til flytting til Katmandu. Både barn og voksne har fått gatene som arbeids- og bosted, og i slummen og på gata er barn og spesielt jenter utsatt.

Balika Home har mange funksjoner og tilbud:

· Krisesenter for jenter i nød

· Rådgivningsvirksomhet og samtaleterapi

· Juridisk bistand

· Gjenoppretting av kontakten mellom jenter som har blitt reddet fra prostitusjon, og deres familier

· Bevisstgjøring på barns rettigheter både i lokalsamfunnet og på det nasjonale plan

· Utdanning; herunder leseferdigheter og yrkesopplæring, helse og hygiene

· Sportsaktiviteter og gateteater i parker, fabrikker, templer og slumområder

· Kampanjer, utstillinger og opptog

· Kartlegging og dokumentasjon av situasjonen til jenter som lever i slummene i Katmandu-området

Målgruppen er jenter fra gatene og slummen, jenter som har vært barnearbeidere og blitt utnyttet på ulike måter, jenter forlatt av sine mødre, jenter med mødre i fengsel, samt seksuelt misbrukte eller tidligere prostituerte jenter. Gjennom samtaleterapi, utdanning og opplæring søker prosjektet å bidra til og skape trygge rammer rundt jentene, og bidra til at jentene kan klare å stå på egne bein. CWIN følger opp og har kontakt med jentene også etter at de har forlatt senteret.

CWIN Balika Home har også en informasjonsfunksjon. Senteret er svært aktivt med informasjonskampanjer om barns- og kvinners rettigheter i Nepal.

Balika har en kapasitet på å ta imot 120 barn pr. år, med rehabilitering av 75 barn. Jentene får støtte og omsorg på jentehjemmet, støtte som omfatter husrom, psykososial rådgivning, juridisk bistand og hjelp til å gjenforenes med familie og lokalsamfunn. I tillegg får mange av jentene yrkesopplæring og skolegang som gjør det mulig for dem ta igjen noe av det de har gått glipp av.

Balika er ikke noe alminnelig barnehjem der barn blir boende over lengre tid, men et sted for jentene å få hjelp til å begynne å bygge et bedre liv. CWIN samarbeider med mange andre organisasjoner som kan tilby ulike muligheter, og omplasserer jentene til de tilbudene som er best tilpasset den enkeltes spesielle behov.

CWIN Centre for Self Reliance

Opplæring blir gitt både i tradisjonelle håndverksfag og data. Det gis murer-, rørlegger-, frisør- og kokkeutdannelse, og opplæring i reparasjon av radio, TV og klokker, møbelsnekring, kjøreopplæring, gjenvinning av papir, fremstilling av rispapir, tresløyd, søm, stofftrykking, produksjon av bambusvarer, hagebruk, kunstmaling, tilvirkning av konvolutter og postkort, samt musikk og dans. Opplæringen varer fra tre til seks måneder avhengig av hva slags opplæring det er. Programmene skal samsvare med barnas egne ferdigheter og preferanser, og skal gi mulighet for arbeid.

Etter at opplæringsprogrammet er gjennomført, får barna veiledning og hjelp til å finne seg en jobb eller etablere egen virksomhet.

CWIN Social Marketing arbeider nært sammen med CWIN Self Reliance Center, og arbeider for å markedsføre produktene barn og ungdom lager, men hjelper også til med å finne lærlingplasser eller arbeid for barn og ungdom etter endt utdanning.

CWIN ADD

CWIN har integrert alkohol og narkotikaspørsmålet i store deler av sin virksomhet, i tillegg til at de har et eget CWIN ADD prosjekt som skal styrke organisasjonen på dette feltet. Det bidrar blant annet til å integrere rusproblematikk som en del av CWINs barnerettighetsarbeid. Alkohol og narkotika er en egen seksjon i CWINs dokumentasjonssenter, med blant annet klipp fra aviser og magasiner. I 2006 ga CWIN ut seks samlinger med dokumentasjon, både på nepali og engelsk. De har også en oppdatert bibliografi over bøker om alkohol- og narkotikamisbruk.

Som grunnlag for arbeidet har CWIN gjennomført flere undersøkelser, blant annet en studie fra tre distrikter i Øst-Nepal om omfanget av og skadevirkninger for barn som selger og misbruker sprøytemidler og andre rusmidler.

De har også lagd en plakat som tar opp skadevirkningene av tobakksbruk blant barn. Denne har blitt spredt ut i lokalsamfunnene, og blir brukt som utgangspunkt for bevisstgjøring om tobakk blant folk som bor der.

CWIN har en gateteatergruppe som viser teaterstykker om alkohol, tobakk og narkotika. Målgruppen er både barn og voksne. Videre deltar CWIN i nettverk knyttet til narkotika og HIV/AIDS og arbeider sammen med andre organisasjoner om de samme sakene, samt med antropologer, sosiologer og andre akademikere.

E-mail this

Print this

Neste artikkel:

Forrige artikkel: