Mikrokreditt styrker kvinner på landsbygda i Sri Lanka

Lederen for den lokale velforeningen sier at før FORUT begynte å arbeide i landsbyen i april 2004, hadde de fattigste i landsbyen ikke hatt noen bedring av levekårene. FORUT begynte med å opprette 18 små spare- og lånegrupper med til sammen 217 medlemmer. Etter få måneder hadde tallet steget til 33 grupper med 412 medlemmer. Det månedlige sparebeløpet varierer fra 200 – 1500 rupier pr. medlem (1000 rupier er ca. 60 kr). Fram til oktober 2006 hadde medlemmene spart til sammen 1 651 968 rupier. 167 av medlemmene har fått lån på til sammen 3 829 500 rupier. Tilbakebetalingen er på 80 % og renten på 15 %. Lånene har blitt brukt til å starte små enmannsbedrifter og forbedringer av eksisterende virksomhet.

Selvarajah Ranjani er en ung enke med to barn. Hun mistet mannen i en mineeksplosjon. Ranjani er et aktivt medlem i en spare- og lånegruppe og har fått et lån på 50 000 rupier for å starte en liten kafé med to ansatte. Etter kort tid har kaféen blitt et populært sted, og hun har også startet et hjemmebakeri. – Familien min støtter meg fullt ut i dette, sier Ranjani. – Min far, bror og andre familiemedlemmer arbeider for meg, og etter at jeg har betalt det månedlige avdraget på lånet sitter jeg igjen med 4000 rupier i overskudd. Hvis alt går etter planen vil jeg gjerne utvide bakerivirksomheten, sier en fornøyd Ranjani.

Singarajah Jehateswary har seks barn og er et aktivt medlem i sin spare- og lånegruppe. Jaheteswary sparer ca 400 rupier hver måned og har så langt tatt opp to lån. Det første på 20 000 rupier ble brukt til å utvide den lille grønnsaksboden hun og mannen har. – Før dyrket vi bare grønnsaker til eget bruk og hadde problemer med å få endene til å møtes, forteller Jaheteswarys mann, - men etter at vi fikk en liten grønnsaksbod til å selge varene, klarer vi oss mye bedre.

Jaheteswary har betalt tilbake lånet på 20 000 rupier og har tatt opp et nytt lån på 50 000 for å flytte salget av grønnsaker til et mer egnet sted der trafikken er større. Etter at avdrag på lånet er betalt, har hun 3500 rupier igjen. – Lånene jeg har fått har gjort det mulig for meg å utvikle enmannsbedriften min, forteller Jaheteswary. - Pengene bruker vi på utdannelsen til barna våre, og det er en god investering i framtida!

Trebarnsmoren Naheswaran Kubenthirarani sparer ca 750 rupier i måneden. Også hun har fått to lån gjennom en spare- og lånegruppe. De første 45 000 rupiene ble brukt til å starte en enkel snekkerbedrift hvor mannen og sønnen er støttespillere. Sammen med litt penger som andre i familien hadde, kunne hun kjøpe en enkel maskin, noe verktøy og litt råvarer og gå i gang. Da hun hadde tilbakebetalt hele lånet, fikk hun litt senere et nytt lån på 50 000 rupier, som hun har brukt til å utvide snekkerbedriften. Nå tjener hun ca 6000 rupier i måneden etter at lånet er betalt.

Kohulanathan Thevarathi er 30 år gammel og har tre sønner. Både hun og mannen er aktive medlemmer i spare- og lånegruppen. De sparer regelmessig og deltar i aktiviteter som den lokale velforeningen, CORE – Uduvil, arrangerer. Thevarathis mann er leder av foreningen som er en av partnerne til FORUT i området. Familiens første lån var på 25 000 rupier for å bedre potetavlingen. Som en følge av dette tjente familien 90 000 rupier og tilbakebetalte lånet i sin helhet. Så fikk Thevarathi en idé om å starte en liten videouteleiebutikk i landsbyen. Spare- og lånegruppen ga henne 35 000 i lån, og nå er virksomheten i full gang. – Jeg har 2000 rupier igjen hver måned, sier en glad Thevarathi. – Disse pengene bruker jeg på det daglige som familien trenger. Mitt neste mål er å få lån til å skaffe en datamaskin og en skriver.

Jeyagowri, mikrodredittansvarlig i området sier: - Innbyggerne her har virkelig innsett viktigheten av mikrokreditt. Det månedlige sparebeløpet overstiger det vi hadde forventet. FORUT har ikke bare introdusert minkrofinansiering, men har også støttet velforeningen i landsbyen med kurs for gruppelederne og kurs i hvordan en skal gå fram når en vil starte sin egen lille bedrift. Etter at vi fikk spare- og lånegrupper, spiller kvinnene en mer aktiv rolle i landsbyutviklingen enn før. Likestillingsspørsmål og deltakelse i avgjørelser både hjemme og på landsbyplan er nye tanker i Mylankadu.