Klimatoppmøtet i København

For tida er i ferd med å renne ut. Vi er derfor glade for at Norge har tatt mål av seg å spille en aktiv rolle i forhandlingene. Målet er å få til utslippsreduksjoner som vil begrense den globale oppvarmingen til to grader sammenlignet med førindustrielt nivå. Regjeringen har annonsert at Norge er beredt til å kutte i klimagassutslippene med 40 %. Det er prisverdig, men også påkrevet, at Norge inngår såpass ambisiøse forpliktelser. Klimagassutslippene i verdens rikeste land har i følge FN økt med 11, 2 % sammenlignet med 1990-nivået. Samtidig er det de fattige landene som vil rammes hardest av klimaendringer, i form av tørke, flom, tørrlagte elver og ekstremvær.

 

Utfordringen blir å få til forpliktende vedtak hos de største ”klimagassprodusentene”, spesielt USA og Kina. Faren er at ambisjonsnivået for utslippsreduksjonene senkes for i det hele tatt å få til en avtale. Andre spørsmål er hvor stor andel av klimakuttene som skal tas innenlands i de rike landene og hvor mye de rike landene vil støtte tiltak i de fattige landene økonomisk.

 

Norge er et av verdens rikeste land takket være utvinning av fossilt brensel, selve kilden til klimaendringene. Vi må derfor gå foran både når det gjelder utslippsreduksjoner i eget land og støttetiltak til fattige land til deres klimatiltak. De 50 fattigste landene står for 1 % av CO²-utslippene, men må bære de alvorligste menneskelige og økonomiske byrdene på grunn av dem. Da er det urimelig at de må ta 30-40 % av klimaregningen selv, slik EU-kommisjonen har foreslått.

 

Det er viktig at Norge ikke kjøper seg fri gjennom et storstilt kjøp av klimakvoter, for på den måten å redusere ambisjonene om egne utslippskutt. Norge må ha høye ambisjoner når det kutt i eget land, noe som vil være politisk utfordrende og kreve modige politiske vedtak. Skal kloden reddes, trengs omfattende tiltak som vi alle vil merke. Vi håper regjeringen og stortingsflertallet har ryggrad til å stå i mot populistiske politikere og klagesangen fra, eller på vegne av, ”folk flest” når tiltakene skal realiseres. Alternativet er nemlig så mye verre.