FORUT logo
Om FORUTPolicyKontaktPresseNyheter som RSS
Hjem Stilling ledig Nyheter Prosjektland Temaer Kampanjer FORUTs barneaksjon Indrani Bakgrunnsstoff Bilder Fortellinger Spill, oppgaver, oppskrifter Fra barnehager og skoler Skoleløpet Kampanjenyheter Støtt FORUT FORUT-partner FORUT prosjektpartner FORUT-nytt/Publikasjoner English Nettbutikk Lenker

1/2003 >  Kanagapuram sportsklubb etter krigen
Sri Lanka

Kanagapuram sportsklubb etter krigen

Det gule skiltet, «Kanagapuram sportsklubb», malt direkte på veggen, er forbausende intakt på bygningen som er svært ødelagt. Kulehull, en sammenrast vegg, taket mangler - en ruin blant mange i det nordlige Sri Lanka. I løpet av nesten 20 år med borgerkrig er det ikke bare forsamlingslokaler, boliger, sykehus og skoler som er bombet i filler. Også organisasjonslivet og samarbeidet menneskene i mellom har brutt sammen. Alt må bygges opp igjen. Kanagapuram sportsklubb skal få nytt tak. Et par menn får på plass takbjelkene i det hete solskinnet. Å gjenskape et hus av en ruin er ikke lett, men det er en enda større utfordring å gjenopprette folks tillit til hverandre og deres evne til å organisere seg.
10.03.2003
Camilla Orjuela
En reise til Vanni, LTTE-geriljaens område nord i Sri Lanka, er en studie i krig og fred. Krigens konsekvenser synes overalt, mest i de utbombede bygningene, men også i fattigdom og isolering eller monumentene som hedrer krigens døde helter. Det har vært våpenhvile siden 2002, og fredsforhandlingene fortsetter med norsk assistanse mellom den tamilske tigergeriljaen, LTTE, og Sri Lankas regjering. Gjenoppbygging og flyktningenes tilbakevending er under diskusjon akkurat som en politisk løsning i form av selvstyre for de tamilske områdene i nord og øst.

Krigen lammet det sivile samfunnet
Vanlige folk her i det geriljakontrollerte området er forsiktige i sine fredshåp. – Vi håper på fred, er det vanlige, nølende svaret jeg får når jeg spør om fredsprosessen. Erfaringer om fredshåp som har snudd til økt vold er mange. – Det eneste vi kan gjøre, er å be for fred, sier Anthony Das i en fiskerlandsby på Vannis vestkyst. For fiskerne betyr fredsprosessen at de får lov til å fiske lengre ut fra land og kan selge til Colombo. Inntekten til Das er tidoblet.

Krigen har på mange vis lammet samfunnet her i Vanni, lammet menneskenes mulighet til å organisere seg, til å protestere og samarbeid for å forbedre sin egen situasjon, til å skape et sivilt samfunn, som det heter på forsker- eller bistandsspråket.

Det er nettopp det jeg leter på min reise nord i Sri Lanka – det sivile samfunnet – hvordan folkelige organisasjoner, bevegelser og aktiviteter kan støtte fredsprosessen nedenfra. Og hva slags muligheter det er for menneskene til å bli hørt og for ikke-voldprotester.

Vanni betyr jungel, og distriktet som består for en stor del av ulendt skogsterreng skiller den regjeringskontrollerte Jaffna-halvøya i nord fra resten av Sri Lanka. Her bor kanskje en halv million mennesker, mange flyktninger som kom fra Jaffna da regjeringsstyrkene erobret halvøya i slutten av 1995 og begynnelsen av 1996. Et mangeårig handelsforbud for området, fiskeforbud, minelegging, vold, flyktninginvasjon og begrenset bevegelsesfrihet har gjort Vannis innbyggere fattigere. Her kretser alt om krigen. LTTE har vært utrolig effektive når det gjelder å informere grasrota om kampen. Hver eneste en kan historien om undertrykkelse av den singalesiskdominerte regjeringen sør i Sri Lanka, den diskriminerende språkpolitikken, buddhismens dominerende rolle og den grusomme volden mot tamiler. Når krigens ofre skal feires, deltar folk i hopetall.

Isolasjonen brutt
Det sivile samfunnet i Vanni er svakt. Mange ressurssterke og velutdannede personer som kunne ha lagt grunnen for et foreningsliv har flyktet til Colombo eller utenlands. Det kan være risikabelt å innta en ledende posisjon, og det er nesten umulig uten geriljaens velsignelse. Likevel finnes det ulike grasrotorganisasjoner i Vanni: Tradisjonelle tempelforeninger, organisasjoner for begravelseshjelp, bondeorganisasjoner, fagforeninger og sportsklubber. Alle er svekket i løpet av krigsårene og ofte mer eller mindre kontrollert av LTTE. Det er praktisk talt umulig å jobbe politisk, uavhengig av LTTE. I Vanni bor det bare tamiler, og på grunn av isolering og reiserestriksjoner mangler forbindelsene til sivile organisasjoner i andre deler av landet. Fredsprosessen har gitt åpning for å bryte Vannis isolering. A9-veien som skjærer rett gjennom Vanni symboliserer den nye bevegelsesfriheten, selv om mange reisende fra det sørlige Sri Lanka bare reiser rett igjennom til det regjeringskontrollerte Jaffna.

Internasjonale bistandsorganisasjoner finnes likevel i Vanni. FORUT er en av de største med lengst historie i området, men de utenlandske organisasjonene får ikke lov til å virke i alle deler av Vanni, og de får ikke bistå folk direkte. All hjelp må gå gjennom lokale, frivillige organisasjoner som kontrolleres av LTTE via deres rehabiliteringsorganisasjon TRO. Å gi nødhjelp har vært en stadig kamp mellom TRO, som vil ha ut så mange internasjonale penger som mulig, og bistandsorganisasjonene, som har forsøkt å kontrollere hvordan pengene benyttes.

Internasjonale samfunn støtter fredsprosessen
Fredsprosessen har gitt en markant økt interesse blant utenlandske bistandsgivere til å hjelpe Sri Lanka. Penger til gjenoppbygging triller inn og tas hånd om av en komité bestående av både regjerings- og LTTE-representanter.

- Akkurat nå gjør vi vårt beste for å informere folk om fredsprosessen, hvordan de kan utnytte ny bevegelsesfrihet, demokratiske rettigheter, tilbakevending, gjenoppbygging og utvikling, sier Puleedevan, nestleder på LTTEs politiske hovedkontor i Kilinochchi.

De skandinaviske overvåkerne av våpenhvilen har fått inn flest anmeldelser om overtredelser begått av LTTE – 502 frem til og med desember mot 54 av regjeringen. De fleste krenkelsene gjelder LTTEs fortsatte rekruttering av barn, men også kidnapping av voksne og trakasseringer.

Katolske kirken
Men det finnes en aktør innenfor den sivile sektor i Vanni med en viss integritet: den katolske kirken. Med sin sterke organisasjon, religiøse autoritet og langvarige humanitære innsats for tamilene i krigsområdet får kirken en viss frihet også i LTTE-kontrollert område og har dermed kunnet drive både freds- og menneskerettighetsarbeide. To biskoper var før fredsprosessen kom i gang drivkreftene bak å opprettholde en dialog mellom LTTE-lederne og den politiske ledelsen i Colombo, og de samme to har også vært i stand til å ta opp spørsmålet om barnesoldater.

Det sivile samfunnets rolle kommer til å bli viktig i gjenoppbyggingen av et fredelig Nord-Sri Lanka. Folkelige organisasjoner trenges til å bygge opp igjen veier, skoler og boliger og for å skape tillit mellom mennesker, politisk bevissthet og aktive medborgere. Et aktivt sivilt samfunn kan bidra til å presse geriljaen og regjeringen til å respektere menneskerettighetene, og bevisste og engasjerte grasrotorganisasjoner kan gi viktig støtte til fredsprosessen. Når husene mures opp igjen og krigsskadene langsomt leges er det like viktig å bygge det sivile samfunn.
dot

Neste artikkel:

Forrige artikkel:

Innsamlingskontrollen

FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling
Boks 300, 2803 Gjøvik, Tlf: 611 87400, Fax: 611 87401, E-post: forut@forut.no
FORUTs kontonr: 7220.05.36348

Dette nettstedet er muliggjort med støtte fra NORAD