Kampen om vannet

Bangalore i delstaten Karnataka opplever for tiden en kamp om vannet. Sterke krefter ønsker å privatisere vannforsyningen til byen. Det kan bety at de som ikke er i stand til å betale ikke vil få noe vann.

Dr Kshithij Urs

I en by som Bangalore der mer enn tredve prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og ca. 2 millioner lever på gaten, oppleves privatisering av vannet som en trussel mot de fattige. – For selskaper som kun ønsker å tjene penger, har det alltid vært en oppgave å levere utelukkende til dem som kan betale, sier Dr Kshithij Urs i organisasjonen Action Aid. – Det betyr at du gjerne kan fylle opp et stort svømmebasseng dersom du har penger, mens du ikke får så mye som en dråpe vann om du ikke har penger, fortsetter han. – Vi ser stadig oftere at som en forberedelse til privatiseringen stenges offentlige vannposter slik at de fattige tvinges til å kjøpe vann fra private kraner. Tilgang til vann er en rettighet som ingen kan nektes og er et overgrep som truer selve eksistensen til et menneske.

Vannforsyningsenheten i Bangalore har vært blant de beste offentlige institusjonene i India. Men for et tiår siden var det en eksplosiv økning i befolkningsmengden som forsyningssystemet ikke klarte å holde tritt med. Selv om vannforsyningsenheten ønsket å bygge ut tjenesten, ble den bevisst trenert av kapitalmakten, som anså situasjonen med utilstrekkelig forsyning som en gyllen mulighet til å få kontroll over vannet i Stor-Bangalore.

Gatefamilier må ha tilgang til rent drikkevann

Vannprivatisering prioriterer profitt for noen få mennesker på bekostning av et felles gode som retten til nok vann til å opprettholde livet, mener Dr Urs. – Den langsiktige virkningen av privatiseringen vil være full korporative kontroll over globale vannressurser fra kilde til kran. Vi er i en avgjørende fase der oljereservene skrumper og vann anses som den neste store, globale forretningsmuligheten, sier han. – Vi trenger en sterk, folkelig og politisk påvirkning av styresmaktene for å få en reform som sikrer offentlige tjenester. Det er en vanskelig og arbeidskrevende kamp som står i sterk sammenheng med kampen for andre grunnleggende rettigheter. Det er om å gjøre at flest mulig stemmer på representanter som lover vann til alle. Samtidig bør vi stanse organisasjoner som USAID, AusAid og andre finansieringsselskaper som er i ferd med å bryte ned slike rettigheter. Hvis privatisering av vann skal være så fordelaktig for verden, er det merkelig at privatiseringsprosessen foregår under sterkt hemmelighold, slik vi har sett i Mysore. Det er viktig med en bevisstgjøringsprosess over hele verden for å stanse denne trenden, avslutter Dr Kshithij Urs.

Dr Kshithij Urs er en av stifterne av ”Kampanjen mot vannprivatisering i Karnataka”. Han har utgitt en bok om inntekt av vann og demokrati og har tidligere vært ansatt i FORUTs samarbeidsorganisasjon APSA i Bangalore, India.

I sin juni-utgave av ”Vann og konflikter” rapporterer FIVAS (Foreningen for internasjonale vannstudier) at flere land og sivilsamfunnsorganisasjoner nå krever et globalt vannforum i FN-regi fremfor et forum arrangert av mektige aktører og private selskaper. Det eksisterende Verdens vannforums hovedarrangør er den internasjonale tenketanken World Water Council, der medlemmene blant annet består av multinasjonale selskaper som Suez og Veolia. Her finnes store selskaper som er aktive i drikkevannsektoren. Tidligere forumsamlinger viser at ministererklæringene herfra bevisst har unngått å anerkjenne vann som en menneskerettighet.

E-mail this

Print this

Neste artikkel:

Forrige artikkel:

Kampen om vannet

Nyheter fra FORUT