Hemmelige forhandlinger om tsunamihjelp til Sri Lanka

100 dager etter at tsunamien traff strendene rundt Det indiske hav var hjelpearbeidet i Sri Lanka tema for et seminar på Stortinget. Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson redegjorde for de utfordringene norske myndigheter ser i gjenoppbyggingsfasen. FORUTs generalsekretær Terje Heggernes fortalte om organisasjonens innsats og erfaringer fra hjelpearbeidet, og de to forskerne Hans Skotte og Ragnhild Lund fra Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU) fortalte om utfordringer i slike gjenoppbyggings-prosesser.

Nødhjelpen nådde fram

NTNU og FORUT på stortingstrappen:

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson slo fast at alt tyder på at nødhjelpen nådde fram til de som trenger det mest. Fra norsk side ble den ekstrabevilgningen på en milliard kroner som Stortinget bevilget, fordelt med 400 millioner til nødhjelp, dels gjennom FN-systemet og dels gjennom norske frivillige organisasjoner. De resterende 600 millionene skal gå til gjenoppbyggingsfasen og Sri Lanka vil få ca 300 millioner av dem.

- Utfordringen blir å sørge for at disse midlene blir brukt på en mest mulig effektiv måte, sa Johnson. Hun mener dette er en stor utfordring. Det dreier seg om betydelige midler, og mange andre både statlige og ikke-statlige, mer utradisjonelle, givere er inne i bildet. Sri Lanka er også et land som ikke er så bistandsavhengig og dermed ikke vant til både å koordinere en stor innsats og lytte til giverne.

Norsk rolle i hemmelige forhandlinger
- Norge har derfor lagt et løp der vi i Colombo har satt en av våre tyngste ambassadører på å jobbe mot giversamfunnet for å sikre komplementaritet i den bistanden som blir gitt. Men så langt må vi vel kunne si at dette har lykkes i begrenset grad. Dette er et uryddig landskap, sa ministeren. Hun fortalte også at Norge har bidratt til forhandlinger mellom regjeringen og de tamilske frigjøringstigrene (LTTE) om en felles givermekanisme der myndighetene og LTTE i fellesskap er med på å bestemme over hjelpen. Dette var i begynnelsen hemmelige forhandlinger, men det er nå blitt offentlig kjent at de foregår.

- Fortsatt er ikke disse mekanismene i havn, men det er det svært viktig å få til, mente Johnson. Blant annet vil den være viktig for at mange tunge givere skal ha en kanal for hjelpen.

Ministeren la vekt på at hjelpen må koordineres, den må være konfliktsensitiv, ha en god fordeling og det må ligge et nasjonalt ansvar til grunn. Mer enn 200 internasjonale organisasjoner er i gang med arbeidet i Sri Lanka, og UD har gitt de norske organisasjonene streng beskjed om å holde seg til koordineringsprinsippene.

Norsk innsats i sør
Norge vil prioritere å konsentrere innsatsen om noen sektorer. Fiskeri, sysselsetting, gjenoppbygging av skoler, ”livelihood” (levebrød) og kulturminner, deriblant gjenbygging av buddhisttempler i sør. Det siste blir sett som viktig, fordi det er i disse områdene kritikken mot den norske rollen i fredsforhandlingene har kommet.

- Innsatsen på disse sektorene skal passe inn i den langsiktige rollen som Norge skal spille i Sri Lanka, mener utviklingsministeren. Hun avsluttet med å peke på at korrupsjonsproblemene i Sri Lanka er omfattende og at tiltak må settes i verk for å motvirke dette.

- Vi må sikre at midlene skal nå dem som er verst rammet og ikke gå i lommene på andre, sa Johnson.