Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken

I september i 2006 lansert utenriksminister Jonas Gahr Støre et initiativ om helse og utenrikspolitikk sammen med sine kolleger i Frankrike, Brasil, Indonesia, Senegal, Sør-Afrika og Thailand. Senere lanserte de en handlingsplan for arbeidet videre med det globale initiativet. Norge har markert seg sterkt i internasjonal helsepolitikk de senere årene.

 

Nå har regjeringen besluttet at det skal utarbeides en stortingsmelding om global helse i utenriks- og utviklingspolitikken. Det er Utenriksdepartementet som har ansvaret for meldingen som utarbeides i nært samarbeid med Norad og Helse- og omsorgsdepartementet. Formålet er å rapportere på og forankre Norges videre innsats innen global helse. Vekt skal legges på å tydeliggjøre mål og prioriteringer for videre norsk innsats med et perspektiv frem mot 2020.

 

Utgangspunktet for stortingsmeldingen er Soria Moria-erklæringen, tidligere stortingsmeldinger om utenriks- og utviklingspolitikk samt forslaget til statsbudsjett for 2011. Regjeringens strategi for styremedlemskapet i Verdens helseorganisasjon (WHO) vil også være et naturlig referansepunkt for viktige deler av meldingen.

 

Utenriksdepartementet har på et tidlig stadium i arbeidet invitert til innspill fra frivillige organisasjoner og andre krefter som er opptatt av global helse. FORUT har meldt seg på i dette arbeidet og har allerede levert innspill til UD. Som en av flere organisasjoner er FORUT opptatt av at også livsstilssykdommer, ofte omtalt som ikke-smittsomme sykdommer eller kroniske lidelser, får den nødvendige oppmerksomhet i meldingen.

 

Ikke-smittsomme sykdommer er årsak til mer enn 60 % av globale dødsfall og representerer en sosioøkonomisk byrde for fattige og sårbare land. Verdens helseorganisasjon (WHO) har pekt på at fire risikofaktorer er framtredene for disse sykdommene – usunt kosthold, manglende fysisk aktivitet, tobakk og alkohol. Samlet utgjør sykdomsbyrden fra de fire risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer en alvorlig belastning på helsesystemene i mange fattige land.

- Skadelig bruk av al­kohol er for eksempel rangert som den tredje største risikofaktoren for tidlig død og funksjonsnedsettelse. I tillegg representerer rusproblemene store sosioøkonomiske utfordringer som påvirker et samfunns evne til utvikling, inkludert på helsefeltet. Rus knytter seg sterkt til fattigdom, HIV/AIDS, ulykker og vold – vold generelt og vold mot kvinner og barn spesielt, sier FORUTs generalsekretær Morten Lønstad.

 

På et møte med de frivillige organisasjonene i forbindelse med oppstarten av arbeidet med stortingsmeldingen påpekte også utenriksminister Støre at ikke-smittsomme sykdommer er en dobbel byrde, særlig i utviklingsland, og at de må prioriteres.

 

I det videre arbeidet med stortingsmeldingen mener FORUT at det er viktig at ikke-smittsomme sykdommer blir prioritert. Ikke-smittsomme sykdommer har global fokus, og det planlegges et FN-toppmøte om ikke-smittsomme sykdommer i september 2011. For at Norge skal kunne være en pådriver og talerør i internasjonale arenaer for å synliggjøre den økende globale helse- og sosioøkonomiske utfordringen forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer, må vi satse på disse sykdommene, og dermed har de sin helt naturlige plass i en slik nasjonal strategi som nå utformes.