FORUT logo
Om FORUTPolicyKontaktPresseNyheter som RSS
Hjem Stilling ledig Nyheter 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Prosjektland Temaer Kampanjer FORUTs barneaksjon Indrani Bakgrunnsstoff Bilder Fortellinger Spill, oppgaver, oppskrifter Fra barnehager og skoler Skoleløpet Kampanjenyheter Støtt FORUT FORUT-partner FORUT prosjektpartner FORUT-nytt/Publikasjoner English Nettbutikk Lenker

Home > Nyheter >  GATS påvirker rusmiddelpolitikken

GATS påvirker rusmiddelpolitikken

Handelsavtalen om internasjonal handel med tjenester, GATS-avtalen, kan redusere u-landenes mulighet til å utforme og iverksette en egen restriktiv alkoholpolitikk, noe som igjen kan føre til større alkoholforbruk og alkoholrelaterte problemer i disse landene. For å kunne øve innflytelse på politikk som angår rusmidler, må en arbeide med WTO-spørsmål, hevdet Aksel Nærstad på et åpent seminar i Oslo i april.
26.05.2003
Øystein Bakke
Reklameplakater: Ikke lett å holde øynene på veien med slike prangende reklameplakater. En kan bli blendet av mindre!
I slutten av april gjennomførte FORUT sammen med AlkoKutt seminaret «Noe må gjøres med rusbrusen» for å sette søkelyset på den grenseløse markeds-føringen av alkohol nasjonalt og internasjonalt. AlkoKutt er en kampanje som sier at noen ganger passer det ikke med alkohol, og et bredt utvalg av norske organisasjoner står bak AlkoKutt. Med sin bakgrunn i rusfeltet har FORUT en spesiell interesse for temaet rus og utvikling. Nærmere hundre deltakere kom til seminaret, som tok opp spørsmål om WTO og GATS, alkohol og fattigdom, alkoholindustriens organisasjoner for sosialt ansvar, markedsføring av rusbrus i Norge og spørsmålet «hva gjør vi med rusbrusen?».

Handel eller forebygging
Med spørsmålet «Grenseløs liberalisering, WTO og GATS – handel eller forebygging?» innledet Aksel Nærstad fra den norske bistandsorganisasjonen Utviklingsfondet. Han viste hvordan GATS (General Agreement on Trade in Services) er en grensesprengende avtale som i følge Renato Ruggiero, tidligere generaldirektør i Verdens handelsorganisasjon (WTO), griper inn i områder som tidligere aldri har vært ansett som handelspolitikk. Noen aktører i dette området har klare mål om at det meste skal privatiseres – den offentlige sektor skal gradvis bli ekskludert fra samfunnet. Vannforsyning er en slik sektor som det har stått stor strid om.

Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble stiftet i 1994, med bakgrunn i hovedavtalen om handel og tariffer (General Agreement on Trade and Tariffs, GATT) fra 1948. Fra begynnelsen var 140 land med i organisasjonen. WTO består av et sett handelsavtaler (28) der tjenester (GATS) er en. Handel med patentrettigheter (TRIPS-avtalen) er et annet slikt felt som har fått mye omtale. I tillegg er WTO en forhandlingsarena og en organisasjonen har et tvisteløsningspanel bestående av tre handelsjurister som fungerer som en slags domstol. I WTO arbeider man etter konsensusprinsippet.

Stadig mer liberalisering
Målene for WTO er å bygge ned alle grensehindre for internasjonal handel og bidra til økende grad av liberalisering og økt handel mellom landene generelt. Men WTO er mer enn en frihandelsorganisasjon. Den beskytter også patentrettigheter og griper i mange tilfelle direkte inn i politisk valg som noen av medlemslandene står overfor. WTO er basert på tre sentrale prinsipper:
  • Likebehandling mellom nasjonale og utenlandske selskaper (National treatment)
  • Beste lands vilkår (Most favoured nation)
  • Ikke flere reguleringer enn det som er nødvendig


      Nærstad illustrerte videre hva GATS-avtalen omfatter med at tjenester er «alt du ikke kan slippe på foten din slik at det gjør vondt». Det er en svært omfattende sektor. I industriland utgjør tjenestesektoren 61% av BNP og i utviklingsland 46%. Den utgjør på verdensbasis rundt 60% av alle utenlandske direkte investeringer og 90% av dem fra industrilandene. Det har vært en femdobling i eksport av tjenester fra utviklingslandene fra 1983-97.

      GATS omfatter i prinsippet alle tjenester. I Article I, 3 står det:
      (b) «services» includes any service in any sector except services supplied in exercise of governmental authority;
      (c) «a service supplied in exercise of governmental authority» means any service which is supplied neither on a commercial basis, nor in competition with one or more service suppliers.

      Stadig økende grad av liberalisering er innebygd i avtalen som et formål, og når først et område er innlemmet i avtalen, er det minimale muligheter for å reversere liberaliseringen. Avtalen har fire nivåer:
      • Grenseoverskridende tjenestetilbud (for eksempel
        e-utdanning)
      • Forbruk av tjenester i utlandet (for eksempel turisme)
      • Tilbud gjennom etablering (investeringsavtale)
      • Bruk av utenlandsk personale (arbeidsmigrasjon)


      Punkt 4 i avtalen fastslår at lover og reguleringer ikke skal utgjøre «unødvendige handelshindringer». Det kreves derfor at reguleringer for eksempel av hensyn til sosiale forhold eller miljø skal være: «not more burdensome than necessary to ensure the quality of the service». Disse kravene om «nødvendighetstest» reduserer hvert enkelt lands muligheter for politisk styring.

      Alkoholpolitikken begrenses
      Nye forhandlingsrunder, der nærmest ingen ting er offentlig, startet i 2000 og foregår fortsatt. I disse forhandlingene fremsettes det krav på en rekke sektorer, og i utgangspunktet er ingen sektorer unntatt fra forhandlingene.

      Nærstad pekte på at WTO og GATS-avtalen er et viktig tema ut fra på både nasjonale og internasjonale alkoholpolitiske konsekvenser. GATS-avtalen kan godt tenke seg å få innvirkning på spørsmålet om oppheving av monopoler og begrensning av antall utsalgssteder). Videre er avtalen aktuell i forbindelse med spørsmålet om reklameforbud og lavere priser. For slike virkemidler må myndighetene bevise at tiltak er nødvendige for å oppnå det ønskede resultatet. Markedsbasert rusmiddelomsorg med påfølgende privatisering og konkurranseutsetting er en annen mulig konsekvens av GATS-avtalen. Avtalen vil redusere u-landenes mulighet til å utforme og iverksette en egen restriktiv alkoholpolitikk, noe som igjen kan føre til større alkoholforbruk og alkoholrelaterte problemer i disse landene. Han pekte på at det foreligger noe litteratur på feltet, men behovet for flere studier og mer diskusjon om dette temaet er stort.

      Avslutningsvis kom Nærstad med tre konklusjoner:
      1. Det er en underliggende motsetning mellom WTO-systemet med friere flyt av varer, tjenester og investeringer på den ene siden og arbeidet for å redusere skadene av alkohol gjennom reguleringer av tilgang, priser, reklame mm på den andre siden.
      2. WTO-avtalene, ikke minst GATS, presser fram en mer liberal og skadelig rusgiftpolitikk
      3. For å kunne øve innflytelse på politikk som angår rusmidler, må en arbeide med WTO-spørsmål

      Les mer:
      Alkohol og GATS:
      http://www.ias.org.uk/theglobe/2001gapa2/trade.htm
      http://www.stakes.fi/nat/nat01/nr.3/english/gats.htm

      WTO og GATS generelt:
      http://www.ourworldisnotforsale.org/
      http://www.wto.org/
      http://www.citizen.org/trade/
dot

Neste artikkel:

Forrige artikkel:

Innsamlingskontrollen

FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling
Boks 300, 2803 Gjøvik, Tlf: 611 87400, Fax: 611 87401, E-post: forut@forut.no
FORUTs kontonr: 7220.05.36348

Dette nettstedet er muliggjort med støtte fra NORAD