FORUT logo
Om FORUTPolicyKontaktPresseNyheter som RSS
Hjem Stilling ledig Nyheter Prosjektland Sri Lanka India Nepal Sierra Leone Malawi Temaer Kampanjer FORUTs barneaksjon Indrani Bakgrunnsstoff Bilder Fortellinger Spill, oppgaver, oppskrifter Fra barnehager og skoler Skoleløpet Kampanjenyheter Støtt FORUT FORUT-partner FORUT prosjektpartner FORUT-nytt/Publikasjoner English Nettbutikk Lenker

Home > Prosjektland > Nepal >  Et prosjekt blir til

Et prosjekt blir til

Nepal står ved en korsvei. Etter mange års intern konflikt og borgerkrig er partene enige om å samarbeide for snu en negativ utvikling og bringe landet ut av fattigdommen. FORUT ønsker å bidra i prosessen. Hvordan tar man egentlig fatt?
01.06.2007
Ellen Bjølseth

Blid mann
Blid mann
Riktignok er ikke FORUT helt ukjent med Nepal. I mer enn ti år har vi samarbeidet med barnerettighetsorganisasjonen CWIN (Child Workers in Nepal), et fruktbart samarbeid som har tilført FORUT ny kunnskap om arbeid med og for barn. Nå vil vi gjøre noe mer. FORUTs lange erfaring med gjenoppbygging etter konflikt i andre land vil være verdifull i en slik prosess. Første skritt er å få en oversikt over situasjonen og finne ut hvor vår kompetanse best kan utnyttes.  Det er mye å sette seg inn i. Hvilke konfliktlinjer vil vi møte? Hvordan er forholdet mellom ulike etniske grupper og kaster, og hva slags kvinnesyn er det snakk om?

 
Etter rådslagning med CWIN falt valget på Dolakha-distriktet nordøst for hovedstaden Katmandu. Området har vært litt oversett. Selv om det bare ligger 12-13 mil fra Katmandu, er det nokså utilgjengelig fordi det er få veier der.
 

Ut på landsbygda

Arne Follerås, Kumar og Damodar
Arne Follerås, Kumar og Damodar
Arne Follerås, som tidligere har hatt oppdrag for FORUT i Sri Lanka, ble engasjert til å foreta en kartlegging av det valgte området. Det betydde at han måtte ut i landsbyene og snakke med folk. Han fikk følge med to CWIN-ansatte, Damodar og Kumar, som kunne fungere både som kjentmenn og tolker. Så bar det av gårde med buss fra Katmandu rett østover til Charikot. Derfra var det lokalbuss videre på en meget dårlig vei. Bussen var stuvende full av folk i alle aldre, også taket var i bruk til både mennesker og geiter. Veien stoppet i Singati, og så var det å ta bena fatt oppover i dalen mot det endelige målet, Alampu, den siste landsbyen før villmarka mot Tibet. Landsbyen ligger på over 2000 meter, og høyere bor det ingen mennesker.
 
Hovedgaten i Singati
Hovedgaten i Singati
Singati er et trafikknutepunkt selv om bilveien ender her. Stiene kommer ned fra sidedalene, og det er et stort marked i byen der alt kan kjøpes. Tilbudet av spisesteder og overnattingssteder er også stort. Arne og følge overnattet her, alle tre på samme rom. Sengene besto av uhøvlede bord med en slags dyne, men ingen madrass, men Arne hadde med seg sovepose. Etablissementet hadde elektrisitet fra solcellepanel, og før de gikk til sengs, fikk de servert et varmt måltid med ris, linser, blomkål og kylling.
 
Området som skulle utforskes ligger i Tamakoshi-dalføret (koshi = stor elv) og består av fem ”kommuner” eller bygder med totalt 15 000 mennesker. Mellom hver bygd er det en gangavstand på 1-2 timer – og det er bratt! Selv en fjellvant nordmann fikk problemer med kondisen på enkelt av strekkene. Langs stien lå det tehus med omtrent en times gangavstand imellom. De serverte ikke mat, men Damodar hadde kjøpt fisk på markedet i Singati. Den ble tilberedt mens geit og kylling svermet rundt dem og servert med dugelig med ris. Deretter var det å vandre videre oppover på full mage og med full oppakning. Det ble mørkt før de nådde frem til målet, Alampu. Da sovnet Arne før maten var ferdig og måtte vekkes for å få spist.
  
Folkemøte i landsbyen
Folkemøte i landsbyen
Neste dag startet jobben. Arne, Damodar og Kumar gikk fra hus til hus som herolder for å invitere innbyggerne til samling dagen etter til et todagers kurs for å drøfte hvilke behov bygda hadde. Fremmøtet var upåklagelig. 80-90 prosent av kvinnene deltok! 
 
Målet for prosessen var å avgjøre hvilke hovedutfordringer bygda står overfor og diskutere seg frem til løsninger og prioriteringer. Spørsmålene som ble drøftet var:
1. Hva er problemene?
2. Hva slags løsninger trenges?
3. Hva er det viktigste å gripe fatt i?
Deltakerne ble delt inn i diskusjonsgrupper, og det hele endte med en aksjonsplan for henholdsvis kortsiktig og langsiktig innsats.
 
Det kortsiktige arbeidet kunne utføres uten hjelp utenfra, mens det langsiktige krevde flere ressurser, og da måtte det til en prosjektsøknad. Uansett hva som skjer videre, er aksjonsplanen bygdas eiendom, og de er selv ansvarlige for hva som skjer med den. Selv om FORUT ikke skulle komme tilbake, kan den brukes i samarbeid med andre organisasjoner eller sammen med myndighetene.
 
Noe av det som straks utkrystalliserte seg var behovet for skoler, broer, veier og vannrensing. FORUT arbeider videre med sikte på å skaffe finansiering til dette arbeidet, og dersom alt går i orden, vil virksomheten komme i gang i 2008.
 
Dolakha-distriktet nordøst for Katmandu består av brattlendt terreng. I byen Singati ender landeveien, og derfra må man ta seg videre til fots. Stiene slynger seg mellom bygdesamfunnene, og den materielle utviklingen bærer preg av at området er vanskelig tilgjengelig. Begyggelsen ligger langs elvene som renner ned i alle tverrdalene mot de større dalene med hovedelvene.
 
Flertallet av innbyggerne i dalføret tilhører tangmifolket. De har sitt eget språk, tangmi, som i dag bare snakkes av 30-40 000 mennesker, hvorav noen få bor i India. Ellers er området bebodd av to andre folkegrupper, dalitene og sherpaene. Man kan se forskjell på dem på grunn av klesdrakten. Fellesspråket er nepali.
 
Det er en fordel å være nordmann som er vant til å gå i den norske fjellheimen når en skal gi seg i kast med terrenget her. Likevel går det an å bli dyktig sliten etter en lang dags marsj i konstant motbakke. Belønningen var fruktbare og interessante møter med lokalbefolkningen og den gjestfrie mottakelsen overalt.

 

Hånddrevne oppgangssager er i bruk
Hånddrevne oppgangssager er i bruk
Det er til tider folksomt på stien mellom bygdene
Det er til tider folksomt på stien mellom bygdene
dot

Neste artikkel:

Forrige artikkel:

Innsamlingskontrollen

FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling
Boks 300, 2803 Gjøvik, Tlf: 611 87400, Fax: 611 87401, E-post: forut@forut.no
FORUTs kontonr: 7220.05.36348

Dette nettstedet er muliggjort med støtte fra NORAD