En jobb for spesielt interesserte

I femårsperioden fram til 2013 jobber FORUT i områdene Port Loko og Moyamba. De ligger henholdsvis nordøst og sørøst for hovedstaden Freetown, ikke så langt i geografisk avstand, men så lenge mesteparten av veiene i Sierra Leone holder en standard som en dårlig norsk skogsvei, så er det mest hensiktsmessig å måle avstand i reisetid. Det tar 3-4 timer fra hovedkontoret i Freetown ut til hvert av distriktskontorene. Og fra distriktskontorene igjen, kan det ta én time eller mer til de landsbyene som ligger lengst unna, litt avhengig av årstid. Alle feltarbeiderne har egen motorsykkel som de har ansvar for og bruker til daglig. I perioder under regntida er det ikke mulig å komme inn med bil til flere av områdene - med motorsykkel kan det være mulig hvis man er kreativ.

 

Det er forresten de sierraleonske myndigheter som krever at alle private bistandsorganisasjoner skal ha lokalkontor i de områdene de har prosjekter i, både av hensyn til koordinering med de lokale myndigheter på regionsnivå og samordning av arbeidet med andre organisasjoner.

 

FORUT Sierra Leone organiserer arbeidet sitt i perioder på en måned. Feltarbeiderne bor ca. tre uker sammenhengende ute i prosjektområdene. Den fjerde uka i hver måned samles alle på hovedkontoret i Freetown der de samordner rapporter for perioden. Deretter planlegger de arbeidet for neste måned - tre nye uker ute i felt. Deretter er det en langhelg fri, så er det ut i felt igjen med jobbing hverdag og helg.

 

De fleste har en genuin interesse for hva de holder på med og synes de bidrar til en positiv utvikling i distriktene. De ser resultater av det de holder på med samtidig som de møter store utfordringer. I landsbyene bor de i jordhytter eller enkle hus, uten vann eller strøm, de møter daglig den ekstreme fattigdommen ansikt til ansikt og må ofte si nei til spørsmål om veldedig hjelp. FORUT driver ikke veldedighet. FORUTs oppgave er å hjelpe slik at målgruppen selv blir selvhjulpne over tid, utvikler troen på seg selv i enkeltindividet og bidrar til at småsamfunn i fellesskap tar små, men sikre skritt framover. Feltarbeiderne er selv klar over at dette er beste måten å oppnå bærekraft på i prosjektene, men de sier at det allikevel kan være vanskelig at de ikke får hjulpet så mange som de gjerne ville.

 

Esther Fonjah har jobbet i FORUT i 17 år. Hun er gift og er mor til syv barn. Det fire eldste går på henholdsvis universitet og college i Freetown, mens to fortsatt er i grunnskolen. Den yngste er tre år gammel og går på førskole. Både hun og ektemannen er fra Kono som ligger langt øst i landet. Der har de en gård som mannen driver på heltid. De siste fem årene har Esther jobbet med mikrofinansprosjektet i FORUT. Hun har en litt snillere månedsplan enn de andre feltarbeiderne, men det betyr allikevel at hun er ute i felt fra tirsdag til fredag hver dag i de tre ukene som resten av feltarbeiderne er ute i distriktene. De andre kontordagene i Freetown brukes til ajourføring av mikrofinansbøkene, oppdatering i fagressurssenteret, jobbe med likestillingsspørsmål i prosjektene, samt å planlegge tema for møtene i gruppene.

En god venninne bor hjemme hos henne de dagene hun er borte og tar seg av de yngste barna. Selv om hun vet at barna blir tatt godt vare på av venninnen, sier hun at det der vanskelig å forlate barna så ofte. Hun tenker ofte på å ta med de yngste barna og flytte tilbake til Kono og gården for en periode. Om det er jobben som vinner enn så lenge; mange år med FORUT Sierra Leone og følelsen av å bidra til en forandring veier tyngst i en vanskelig balansegang.