En hverdagshistorie fra Nepal

Krishna er 11 år og kommer fra et distrikt langt vest i Nepal. Etter at foreldrene hans døde har han bodd sammen med sin bror, sin søster og sin svoger. Han hadde gjort seg ferdig med 5. klasse på skolen i landsbyen.

Framveksten av maoistiske opprørere i de ulike delene av Nepal ble også merkbar på hans hjemsted. Gradvis fikk de kontroll også der, og unge gutter som Krishna ble tvunget til å bli med og delta i den militære opplæringen som maoistene holdt i landsbyen. Hver dag måtte han gå i to timer for å komme til stedet hvor opplæringen foregikk. De ble lært opp til å bruke gevær, å få en bombe til å eksplodere og til å flykte fra hæren. Så ble han bortført av maoistene en dag mens han samlet ved sammen med to venner.

Maoistene satte Krishna til å bære tunge bører med sprengstoff. De ble ført til et sted som heter Beni for å angripe politiets hovedkvarter sammen med andre tropper, uskyldige landsbyboere og skoleelever. De kom under angrep fra de militære, og Krishna klarte å flykte sammen med sine to venner.

De to kom til en by hvor de fikk jobb på et hotell. Etter å ha jobbet der i en måned hadde de ikke fått noe lønn slik de hadde krav på, og derfor reiste de videre til Katmandu.

I Katmandu kom Krishna i kontakt med en av CWINs sosialarbeidere, og han er nå i ferd med å gjennomføre et rehabiliteringsprogram for å bearbeide de traumene han har opplevd. Han er veldig bekymret for familien sin, som ikke vet hva som har skjedd med ham. CWIN vil hjelpe ham med å komme hjem igjen.