Den jordnære verdensmusikeren

Geir Lystrup: - befriende å bli kjent med FORUTs banreaksjon og se hvordan FORUT kommuniserer med norske barn om alvorlige tema som barns hverdag i utviklingsland.

Egentlig har Geirr Lystrup sine røtter i Vinje i Telemark, der faren var prest. – Jeg vokste opp i et kristent, kulturelt hjem, sier han. – Far var prest og billedkunstner, og etter hvert sluttet han som prest til fordel for kunsten. Mor spilte klassisk piano, og jeg vokste opp med Grieg i hjemmet og hardingfelespill i bygda. Med slike musikalske røtter er det ikke rart at Geirr selv kjennetegnes som en musiker som er glad i musikalske møter på tvers av kulturer og sjangrer. – Det er viktig å finne sitt eget musikalske uttrykk, og jeg føler jeg har funnet mitt. Det er selvfølgelig formet av mine musikalske røtter, men ispedd både latinsk og slavisk musikk, som jeg er inspirert av og føler en sterk dragning mot. De siste årene har Geirr Lystrup utviklet et spennende samarbeid med Moskva Balalaikakvartett, noe som foreløpig har resultert i to prosjekter, Stjerna fra øst, som er et annerledes juleevangelium, og Vårtakkefesten, som er et fabelprogram med sanger om kjærlighet, solidaritet og vårlig livsglede.

Geirr Lystrup begynte som klassisk gitarist, og på slutten av 60-tallet var han gitarstudent i Frankrike. –Jeg fant imidlertid ut at å øve gitarspill i sju timer om dagen ikke var noe for meg, og jeg begynte i stedet å skrive sanger på norsk, forteller han. For liksom å sette punktum for den klassiske gitarperioden ga han ut instrumentalplata Strengeleikar i 1974. Han platedebuterte imidlertid med sine egne sanger to år tidligere, med plata Ti på taket og en måltrostblues.

Geirr Lystrup ble en del av visebølgen på begynnelsen av 70-tallet. – Den store interessen for viser og visesang som oppsto på den tida, var sjølsagt bra for en som skrev og framførte viser. Som mange andre unge visekunstnere på den tida hadde også Geirr Lystrup et samfunnsengasjement som fikk utløp gjennom kunsten. – Jeg var på mange måter opprørsk, og jeg tok konsekvensen av verdiene og den kristne medmenneskeligheten jeg hadde blitt oppdratt med. Men for meg var det ikke nok å be en bønn og så lukke øynene for verdens urettferdighet, forteller han. Han ble en del av den «revolusjonære» bevegelsen i Norge. - Jeg var ikke medlem av noe politisk parti, men jeg støttet ML-bevegelsens tankegang om at endring krever handling, sier han. Han deltok på uttallige solidaritets- og støttekonserter for verdens fattige og undertrykte. Han har fortsatt engasjementet i seg, men han innrømmer at han kanskje har blitt noe «snillere» i formen med årene. – Jeg har bevart lysten til å provosere og utfordre, men samtidig er jeg en uforbederlig romantiker. Selv under den mest «revolusjonære» perioden ga jeg ut viser med romantisk preg, sier han.

Han indigneres av kommersialiseringa av samfunnet og forflatninga av kulturen, enten det er musikken, barnekulturen eller kulturinstitusjonen NRK. Han liker ikke utviklingen av et oppjaget samfunn der alt skal være action, og som preges av popkulturens konsum og overflatiskhet. Sjøl har han skrevet flere musikkteater for barn med dette som tema. – Vi har fått et slags ADHD-samfunn, sier han og trekker fram gitaren og framfører ei ny vise om fremmedgjøringa mange barn opplever i vårt samfunn:

De andre unga skjønner du er skapt av Gud
Englebarn fra Engelsrud
De andre unga skjønner du er skapt av Gud
Jeg skjønner du er bare laga

– I dette perspektivet var det befriende å bli kjent med FORUTs barneaksjon og se hvordan FORUT kommuniserer med norske barn om alvorlige tema som barns hverdag i utviklingsland. Den anti-kommersielle ekteheten og kvaliteten i FORUTs opplegg for barnehager, der kreativitet og aktivitet settes i fokus, var også noe av det som fenget meg da jeg fikk en forespørsel om å skrive en sang til aksjonen. Jeg kjente ikke FORUT fra før, men fant raskt ut at organisasjonens grunnleggende respekt for andre mennesker appellerte til meg. Jeg liker den interkulturelle tilnærminga, som gir økt forståelse og fremmer brubygging. Selv om mennesker i Sierra Leone har det utrolig vanskelig og har fortjent vår solidaritet og hjelp, skal de ikke stakkarsliggjøres som ressurssvake mennesker. Det er de ikke, og det greier FORUT å formidle på en forbilledlig måte, sier han.

Geirr Lystrups samfunnsengasjement har dog aldri ført til noe behov for å tre meningene sine ned over hodene på andre mennesker. Han er åpen og tolerant, og den ene helga kan han være involvert i er arrangement i regi av Humanetisk Forbund, mens han den neste deltar i en kirkelige konfirmasjon. Han er opptatt av kjærlighet, solidaritet, humanisme og rettferdighet. Og kanskje går det en rød tråd fra hans musikalske filosofi til hans livsfilosofi, nemlig at han er mer opptatt av å bygge bruer enn å skape konflikt – Jeg er glad i folk og gleder meg over å kunne samarbeide med andre, sier han. Han forteller at han får inspirasjon gjennom samværet med andre mennesker, alminnelige folk som selv er inspirerte. – Jeg søker ofte mot folk som driver med andre ting enn det jeg sjøl gjør, for da lærer jeg stadig nye ting.

Geirr Lystrup har gitt ut mange plater siden debuten i 1972. Han har i tillegg skrevet bøker, teater og musikkspill. Han står bak en imponerende produksjon av kvalitetskultur. De fleste av platene hans er spellemannsprisnominert, og han har fått Spellemannsprisen fire ganger. I tillegg har han blitt beæret med Prøysenprisen, Ringsaker kommunes kulturpris, TONO-prisen og NRK Barneradioens krystall. Hvordan ser han så på alle disse utmerkelsene? – Jeg går ikke rundt til daglig og sværer meg med at jeg har fått spellemannspriser eller Prøysenprisen. Men det er sjølsagt hyggelig å bli satt pris på, og det gir jo inspirasjon og energi. Det betyr vel også at jeg lykkes med å kommunisere med publikum, sier han.

Og nettopp kommunikasjon er Geirr Lystrup god på. Han er en ekte pedagog som utstråler trygghet og en genuin interesse for medmennesker. Da han fikk NRK Barneradioens krystall, uttalte juryen blant annet at Geirr Lystrup er en artist som tar barn på alvor. En slik karakteristikk er han stolt over, og sjøl har han uttalt at når jeg møter ungen, får jeg være meg sjøl, jeg får lov til å leke og dikte. Slik er det med alle barn som ikke er ødelagt av det moderne samfunn.

– Jo, jeg kan nok begeistre og fange barns oppmerksomhet. Jeg er leken og trives med unger fordi de har et naturlig engasjement. De er lite beregnende og lettere å kommunisere med enn voksne, sier han. Han understreker imidlertid at han er i en posisjon der han kan trekke seg ut av leken når han selv vil. – Jeg har ikke stayerevne til å holde det gående over lengre tid, sier han og uttrykker stor respekt og beundring for lærere som år etter år holder oppe engasjementet for og med unger.

Siden oppveksten i Vinje og studietiden i Frankrike, har han bodd flere steder i Norge og et år på Grønland, før han bosatte seg i Brumunddal i 1983. Både han og kona Siri har røtter på Ringsaker, og da den gamle, idylliske husmannsplassen på Røsa ved Mjøsas bredd ble lagt ut for salg, var Geirrs klare melding til kona at skal jeg bo på Hedmark, må det bli her. Og slik ble det.

Han har egen badestrand og brygge, og han forteller at dagen ikke blir helt den samme uten et morgenbad i Mjøsa. Badesesongen begrenser seg ikke bare til sommerhalvåret. – Jeg bader til isen legger seg, og i fjor skjedde det lille julaften, avslutter han og speider over Mjøsa mot Nes. Undertegnede hutrer av beundring, men Geirr Lystrup skryter ikke av dette heller. Han snarere unnskylder seg for at han motarbeider Mjøsaksjonen ved at såpevannet etter kroppsvasken går urenset ut i Mjøsa.

Les om FORUTs barneaksjon, Sangen om Yebo og om innspillingen av kampanjevideoen: Kamera går