Alkoholindustriens kupp-forsøk

En sammenligning av utkast til nasjonale alkoholpolitikk-dokumenter i Lesotho, Malawi, Uganda og Botswana viser at alkoholindustrien har tatt en betydelig og uheldig rolle i utformingen av alkoholpolitikken i noen land sør for Sahara. Politikk-dokumentene fremmer industriens ønskeversjon av en nasjonal alkoholpolitikk, og de overlater til industrien selv å regulere sin egen markedsføring. I tillegg til de fire landene som er gjenstand for studien har tilsvarende prosesser blitt satt i gang i flere land i Afrika.

 

Felles kilde
I artikkelen påpeker Bakke og Endal at de fire nasjonale alkoholpolitikkdokumentene viste seg å være nærmest identiske og trolig basert på en mal som reflekterer alkoholindustriens interesser. Kilden er alkoholpolitiske utspill som er sponset av det multinasjonale bryggerikonsernet SABMiller i samarbeid International Center on Alcohol Policies (ICAP – en organisasjon finansiert av alkoholindustrien) i land sør for Sahara.

 

Forslagene legger vekt på alkoholhandelens økonomiske fordeler og alkoholens positive virkninger på helsen. Tre av utkastene fremhever ”alkoholindustriens selvregulering som den mest egnede måten å håndtere markedsføring på.” Alle fire forslag forordner ”aktiv deltakelse fra alle nivåer innen alkoholindustrien som nøkkelen til strategiutforming og gjennomføring.”

 

Tatt ut av sammenheng
I en kommentar sier SABMiller at seminarer som ble organisert i hvert land i forkant av strategiutkastene inneholdt mange betydelige diskusjoner om befolkningsbaserte tiltak og henvisninger til relevant forskning finansiert av Verdens helseorganisasjon (WHO). Utkastene inneholder likevel få av de anbefalingene som kommer fra uavhengige forskere som har sammenstilt kunnskapen om effektive alkoholforebygging på oppdrag av WHO. Utkastene til nasjonal alkoholpolitikk tar heller ikke for seg alkoholens rolle i viktige utviklingspolitiske saker som HIV/AIDS, kjønnsbasert vold, barnerettigheter og sosial og økonomisk nød.

 

Forfatterne observerer at disse utkastene er kommet på et tidspunkt som antyder at de er utløst av alkoholinitiativet i WHO i 2005 og som sådan er et forsøk på å etablere politikk i Afrika før helseorganisasjonen får sjansen til å påvirke innholdet.

 

Politikken som foreskrives er lite egnet til å redusere alkoholskader i disse landene, men heller tilrettelagt for vekst i det industrien regner som lovende nye markeder.

 

Bakke og Endal peker i artikkelen på at få, om noen, ville la Philip Morris utforme tobakkslovgivningen i et land. Alkoholindustrien forsøker nettopp dette når det gjelder alkohollovgivningen.

 

Artikkelen er skrevet på engelsk og den er åpen for nedlasting fra tidsskriftets hjemmeside her.