Alkohol og fattigdom belyst i Sri Lanka

Rapporten «Alcohol and Poverty in Sri Lanka» er resultatet av ett års forskningsarbeid med datainnsamling i et titalls forskjellige lokalsamfunn over hele Sri Lanka. Forskningen ble gjennomført av et forskningsteam ledet av seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionsforskning, Bergljot Baklien, og psykiatriprofessor ved Universitetet i Colombo, Diyanath Samarasinghe. Studien har hovedfokus på en kvalitativ analyse supplert med kvantitative data.

– Effekten av alkoholbruk på lokalsamfunnet er omfattende. Det gjelder ikke bare pengene som ble brukt på alkohol, men også den innvirkningen rusmiddelbruken har på folks oppførsel og normer, sier Baklien.

Sri Lanka: Alkoholmisbruk kommer som tilleggsproblem i en ellers vanskelig hverdag i Colombos slum.

Utgifter til alkohol
I spørreundersøkelsen som utgjorde de kvantitative dataene rapporterte så mange som ti prosent av mennene at de brukte alt, eller til og med mer enn den daglige inntekten på alkohol. I tillegg kommer et antall som bruker opp mot like mye. Forskerne peker på at dette er en skremmende stor gruppe, spesielt fordi det trolig utgjør de fattigste av de fattige – de som er vanskeligst å hjelpe ut av fattigdommen.

Intervju- og observasjonsdataene (den kvalitative undersøkelsen) viser at utregninger av hvor mye som brukes på alkohol jevnt over underrapporterer de faktiske tallene. Noen ganger underslår respondentene de reelle tallene, men like ofte kan de undervurdere hvor mye som egentlig går med. Dette skyldes hovedsakelig to mekanismer. For det første får mange storforbrukere andre til å subsidiere drikkingen sin. Disse utgiftene blir ikke regnet med hverken av den som drikker eller den som «spanderer». For det andre er det mange som ikke regner med de til dels store utgiftene til alkohol i forbindelse med pubertetsfester, brylluper, begravelser og andre spesielle anledninger. Det rapporteres at fattige mennesker setter seg i gjeld til lånehaier og betaler høy rente for å kunne servere rikelig med drikkevarer ved slike anledninger.

Forskningsrapport: Bergljot Baklien og Diyanath Samarasinghe sammen med FORUTs generalsekretær Terje Heggernes (t.h.).

Husbråk og kvinnemishandling
Alkoholbruken påvirker også handlingsmønstre og normene for oppførsel. Husbråk og kvinnemishandling ble et spesielt tema for forskerne fordi disse problemene nærmest automatisk ble satt i sammenheng med alkoholbruken. Baklien forteller at drikkenormene smitter over på dagliglivet og bryter ned normene på lengre sikt.

– Det smitter fra det man kan gjøre når man er full til de vanlige normene i edru tilstand. Dette skjer på en trist måte. Særlig dreier det seg om mannfolkas forhold til vold og til kvinner – eller helst begge deler, sier Baklien.

Når fars store alkoholforbruk førte til omsorgssvikt for barna, ble dette sette på mer som en uheldig omstendighet enn som et tema som krevde bekymring eller oppmerksomhet. Kvinner som ble mishandlet av sine drikkende menn kjente man til, men den allment aksepterte oppfatningen var at dette dreide seg om skjebne eller en ulykke som skyldes alkoholen. Denne aksepten for at man kan gjøre det uakseptable når man er påvirket av alkohol fører til en gradvis oppløsning av normene.

Fattigdom
Forskningsteamet har også sett på en del sider ved fattigdom generelt. Kort sagt betyr fattigdom usikkerhet og manglende kontroll over egen framtid. Ofte innebærer fattigdommen mangel på privatliv. Mange bor tett i slumområder og opplever at hvem som helst kan trå inn i deres private sfære. Dette innsynet finner man også igjen blant de som levere i flyktningleirer. Slik eksponering mot omverdenen har mange konsekvenser. Blant annet ser man en utbredt sjalusi og misunnelse som bidrar til å holde tilbake dem som gjør framskritt. Drikkepress mot dem som tilsynelatende gjør det for bra, er en av disse mekanismene. Mange er også opptatt av å ha et synlig forbruk som gir dem en viss status. Servering av alkohol på fester var et eksempel på dette. Mange har liten kontroll over egne liv og avgjørelser, og omgivelsene vil kunne presse en til for eksempel å holde fester man egentlig ikke ønsker.

– Drikkekulturen er innvevd i fattigdomskulturen. Disse tingene henger nært sammen. Forskningsresultatene viser at hvis folk skal få til forbedringer er det ikke nok å bare få enkeltpersoner til å drikke mindre, det dreier seg om å påvirke hele drikkekulturen, sier Baklien.

–Viktig bakgrunnskunnskap

Forskningsrapporten om alkohol og fattigdom i Sri Lanka er et viktig dokument for FORUT. Det gir oss en vitenskapelig basis for det arbeidet FORUT driver blant fattige, både i Sri Lanka og andre steder i verden, sier FORUTs generalsekretær Terje Heggernes.

Heggernes viser til at forhold knyttet til alkohol og rusmiddelbruk er et av flere elementer FORUT tar opp i sitt utviklingsarbeid. Studien i Sri Lanka er den tredje store studien av rusmiddelspørsmål FORUT gjør i et utviklingsland, men den første som fokuserer så eksplisitt på forholdet mellom alkohol og fattigdom.

FORUTs stedlige representant i Sri Lanka, Paul Henrik Kielland, gleder seg også over å ha forskningsrapporten i hende.
– Rapporten skal være en kunnskapsbank som vi kan bruke når vi skal utforme aktiviteter i vårt utviklingsarbeid. Mange trekk i rapporten er kjent fra vårt grasrotarbeid fra tidligere, men mye er også nytt. Nytt er også at dette settes inn i en systematisk og vitenskapelig sammenheng. Det gir trygghet for gode beslutninger i det videre arbeidet, sier Kielland.

Kan bestilles: Forskningsrapporten «Alcohol and Poverty» kan bestilles fra FORUT, 61 18 74 00.

Rapporten «Alcohol and Poverty in Sri Lanka» ble lansert i Colombo i midten av desember. En norsk lansering vil bli gjennomført i løpet av våren når boken også foreligger i Norge. Boken er på 158 sider og kan bestilles fra FORUT.

Bestill rapporten fra FORUT

Du kan også laste ned kapittelene fra boka fra denne siden: Alcohol and Poverty in Sri Lanka (dowload page)