Vi må ikke gjenta feilene fra Bosnia i Sri Lanka!

NTNU-FORUT-samarbeid: Fra v. Hans Skotte, Cathrine Brun og Ragnhild Lund fra NTNU har inngått samarbeidsavtale med FORUT, her ved Terje Heggernes og Ståle Stavrum.

Milliarder sløst bort i Bosnia
- I Bosnia står kanskje så mange som 25 000 boliger tomme i dag, og milliardbeløp viser seg altså å være brukt til ingen nytte, sier Skotte, som er bekymret for at mange av de samme feilene som ble gjort i Bosnia kan bli gjentatt i Sri Lanka. Han ser de samme tendensene som i Bosnia, der lokalbefolkningen ikke fikk være med på å bestemme hvor boligene skulle bygges, og resultatet var at de ble bygd på steder folk ikke lenger ville bo eller hadde mulighet til å livberge seg på anstendig vis.

– Hvis næringsgrunnlaget for fiske svekkes, vil mange velge å flytte til byene. Nesten over alt hvor det internasjonale hjelpeapparatet forestår boliggjenreisning, viser det seg i ettertid at tusenvis blir stående tomme. Hvis vi derfor ukritisk prøver å gjenskape fiskerlandsbyene langs Sri Lanka-kysten, kan det medføre at det også her blir brukt millioner til ingen nytte, advarer Skotte. Han viser til at samfunn rammet av katastrofer nødvendigvis får hele sin samfunnsstruktur endret, noe som igjen blant annet fører til betydelig urbanisering.

Det er altså ikke bare å bygge opp igjen det ødelagte, fordi katastrofer endrer ressurs- og markedssituasjonen og derved det lokale næringsgrunnlaget. Det gjør at folk må foreta nye, langsiktige, strategiske valg hvor det å flytte til byene kan være et langt mer aktuelt alternativ enn tidligere. Derfor, hevder Skotte, må gjenreisningsinnsatsen både tuftes på brede analyser av disse store samfunnsendringene, men også foregå i samråd med lokalbefolkningen slik at tiltakene gjennomføres på en slik måte at de fremstår som reelle bidrag til en langsiktig lokal utvikling.

Bistandsmottakere ser fort hva som kan være slike reelle bidrag til utvikling – og hva som bare er et ’bistandsprosjekt’. Nettopp fordi den rammede befolkning er betydelig mer strategisk i sine valg enn vi har lyst til å tro, er det helt avgjørende at bistanden utformes med det som utgangspunkt. Slik unngår vi de tomme husene, mener Skotte.

Felles boligkonferanse i slutten av mai
Forskerteamet fra NTNU skal sammen med FORUT arrangere en internasjonal boligkonferanse i hovedstaden Colombo i slutten av mai. Der er alle de viktigste internasjonale, nasjonale og lokale aktørene invitert.

– Formålet med seminaret er å bruke erfaringer fra gjenoppbygging etter krig og katastrofer andre steder i verden til å unngå å gjenta de samme feilene i Sri Lanka, forteller Skotte.

Han er sikker på at mange av hjelpeorganisasjonene som opererer i Sri Lanka nå ikke har den erfaringen og kompetansen som kreves for å drive effektivt gjenoppbyggingsarbeid. Nettopp derfor er slike seminarer så viktige for å nå ut til flest mulig aktører som har potensial til å gjøre både skade og gavn.

Mangel på langsiktighet et hovedproblem
Hans Skotte og resten av NTNU-teamet var i Sri Lanka i februar. De ser at mangel på langsiktighet allerede er et problem. Det satses på midlertidige tiltak heller enn langsiktige løsninger, og det satses for lite på å gjøre lokalbefolkningen i stand til å klare seg selv.

– Forventningene om internasjonal hjelp gjør at mange går og venter på få tildelt nytt hus og ny fiskebåt, heller enn å ta egne initiativ for å skape seg en ny framtid, forklarer Skotte. Han mener det kan være en rasjonell reaksjon, gitt de milliardene som det internasjonale hjelpeapparatet nå rår over. Ville folk i Norge ha gjort det annerledes? spør han retorisk.

Den treårsplanen for gjenoppbygging som FORUT har lagt fram tar tak i nettopp de langsiktige perspektivene, men har møtt ulik forståelse hos norske og svenske myndigheter. Svenskene har sagt ja til å finansiere planen over en treårsperiode, mens norsk UD bare vil gi støtte til aktiviteter ut 2005.

– Det er påfallende hvor mye flinkere svenskene er til å tilrettelegge for fleksibilitet og langsiktighet, kommenterer Skotte, som understreker hvor viktig det er at ikke bare organisasjonene tenker langsiktig, men at også regjeringene som finansierer gjenoppbyggingen gjør det.

Lokal forankring vesentlig
Hans Skotte er opptatt av at gjenoppbyggingsinnsatsen må skape positive ringvirkninger i lokalsamfunnene som mottar hjelpen. I stedet for at hjelpen skaper avhengighet og passivitet gjennom en kortsiktig bistandsprofil, må hjelpen bidra til å få samfunnshjulene i gang igjen slik at folk kan klare seg selv.

– Det må satses på tiltak som får i gang næringsvirksomhet slik at livet blir normalisert og folk raskest mulig kan klare seg selv, sier Skotte. Dette er en tilnærming som passer svært bra med FORUTs tilnærming til langsiktig utviklingsarbeid på Sri Lanka, men det er en vanskelig utfordring å lykkes med dette også når det gjelder gjenoppbyggingsarbeid som må utføres på kortere tid, med kraftig tidspress og med mange ulike aktører som både konkurrerer og skal koordineres.

Mye penger skaper nye problemer
De senere år er det fokusert mye på de negative bivirkningene som nødhjelp og utviklingsarbeid kan ha, for eksempel i forhold til å øke konfliktnivået i mottakersamfunnene. I Sri Lanka, som nå har en skjør våpenhvile etter flere tiår med borgerkrig, blir det spesielt viktig at gjenoppbyggingen bidrar til fred og forsoning, ikke til økt konflikt.

– Når så enorme pengesummer kanaliseres inn i et så konfliktfylt land på veldig kort tid, er det fare både for at mye forsvinner i korrupsjon, og at kamp om de nye ressursene kan øke de etniske og politiske motsetningene på øya, påpeker Hans Skotte. FORUTs folk i Sri Lanka rapporterer allerede om økt konfliktnivå, særlig på østkysten.

– En annen fare er at tsunamiofrene nå får masse hjelp utenfra, mens krigsofrene som kanskje har vært internt fordrevne i årevis må stå og se på. Dette vil nødvendigvis måtte føre til interne spenninger og konflikter som kan vise seg å bli en betydelig hemsko for en bred og bærekraftig gjenreisning, sier Skotte, som mener det er en systemsvakhet at midlene FORUT og andre frivillige organisasjoner mottar fra UD bare kan brukes til tsunamiofre.

Gleder seg til samarbeid
Utenlandssjef i FORUT, Ståle Stavrum, gleder seg til samarbeidet med NTNU.

– Vi har allerede sett at NTNU-forskernes kompetanse er viktig for oss, og at de kan være med på å sikre at FORUT ikke foretar overilte beslutninger og at hjelpen når dem som trenger det mest, sier han, og forteller at han ser på NTNU-samarbeidet som en bærebjelke i FORUTs arbeid for å kvalitetssikre eget arbeid og samtidig bidra til at andre sentrale aktører også gjør de riktige tingene på riktig måte.

Hans Skotte er også forventningsfull:
– Vi gleder oss til et samarbeid der vi får testet om vår forskning er relevant for praktisk arbeid, men like viktig er det å få tilgang til den praktiske kunnskapen som organisasjonen nødvendigvis sitter på. Gjennom å bygge bro over skillet mellom det teoretiske og det praktiske, kan vi bli i stand til å utvikle en annen og ny type kunnskap som kan være mer relevant for å forstå og angi retningslinjer for fremtidig gjenreisningsinnsats, sier Skotte til slutt.