Spent i Sri Lanka
Fredsprosessen i Sri Lanka er gått helt i stå, og mens Erik solheim i disse dager gjennomfører møter med partene i Sri Lanka, er situasjonen mer spent enn noen gang siden våpenhvilen trådte i kraft i februar 2002. Tamiltigrene truer med å gå til krig igjen dersom ikke regjeringen er villig til å fortsette fredssamtalene på grunnlag av deres krav om midlertidig selvstyre inntil en endelig løsning er oppnådd.
I forbindelse med den årlige minnedagen for drepte tamiltigre sa LTTEs leder, Velupillai Prabhakaran, at han var i ferd med å nå grensen for sin tålmodighet. Dersom regjeringen ikke er villig til å diskutere LTTEs krav, ville tamiltigrene ikke ha noe annet valg enn å gjenoppta frihetskampen.
Jehan Perera, lederen av Det nasjonale fredsrådet, en ikkestatlig organisasjon i Colombo, mener at Prabhakaran med dette forsøker å tvinge regjeringen til å gjenoppta dialogen med tamiltigrene på deres premisser. Dette er en oppfatning som deles av flere analytikere og diplomater, og de toner dermed ned krigsfaren. LTTE har den egentlige kontrollen over en del av områdene i nord, men president Chandrika Kumaratunga er ikke villig til å drøfte fred med dem før tamiltigrene går med på å diskutere uten forhåndsbetingelser om selvstyre.
Singalesisk protest mot Norges rolle
Det er ikke bare tamiltigrene som rasler med sablene. Ytterliggående singalesiske grupperinger har rettet sin aggresjon mot Norge og den norske ambassaden i Colombo. I midten av november ble det arrangert en demonstrasjon utenfor ambassaden der det ble krevd at Norge skulle fordømme LTTEs ekstremistiske krav for å kunne fortsette fredsforhandlingene. De ytterliggående organisasjonene er overbevist om at Norge sympatiserer med tamiltigrene. Den norske delegasjonen har ikke klart å få partene sammen igjen siden samtalene ble brutt i fjor.
- Stopp politisk drap
Samtidig har det vært en oppblussing av såkalte «utenomrettslige» drap fra begge sider i konflikten. Dette er målrettede drap på folk som stemples som kollaboratører eller som informanter for fienden, eller ganske enkelt som politiske motstandere. De som står bak tar ytterst sjelden ansvar for drapene. Offisielt benektes det fra LTTEs og fra regjeringens side at de gjennomfører slike henrettelser. Dette er noe FORUT har reagert på sammen med en god del andre internasjonale organisasjoner i Sri Lanka. I et brev stilet både til regjeringen og LTTE blir det protestert mot denne formen for henrettelser, og begge parter oppfordres til å respektere internasjonale, humanitære normer og menneskerettigheter, som tar sikte på å beskytte alle mennesker i Sri Lanka. Våpenhvilen holder for øyeblikket, men drapene undergraver enhver form for tillit mellom partene og er med på å gjøre det umulig for dem å vende tilbake til forhandlingsposisjon igjen.
Både de norske tilretteleggerne i fredsprosessen og den nordiske overvåkingsgruppen, SLMM (Sri Lankan Monitoring Mission), har ved flere anledninger påpekt at disse målrettede drapene legger store hindringer i veien for fredsprosessen, uten at dette ser ut til å ha hatt noen virkning. I brevet fra de internasjonale organisasjonene blir derfor både LTTE og den srilankiske regjeringen oppfordret til å gi en klar ordre til sine folk om øyeblikkelig stans i denne formen for drap.
Jehan Perera, lederen av Det nasjonale fredsrådet, en ikkestatlig organisasjon i Colombo, mener at Prabhakaran med dette forsøker å tvinge regjeringen til å gjenoppta dialogen med tamiltigrene på deres premisser. Dette er en oppfatning som deles av flere analytikere og diplomater, og de toner dermed ned krigsfaren. LTTE har den egentlige kontrollen over en del av områdene i nord, men president Chandrika Kumaratunga er ikke villig til å drøfte fred med dem før tamiltigrene går med på å diskutere uten forhåndsbetingelser om selvstyre.
Singalesisk protest mot Norges rolle
Det er ikke bare tamiltigrene som rasler med sablene. Ytterliggående singalesiske grupperinger har rettet sin aggresjon mot Norge og den norske ambassaden i Colombo. I midten av november ble det arrangert en demonstrasjon utenfor ambassaden der det ble krevd at Norge skulle fordømme LTTEs ekstremistiske krav for å kunne fortsette fredsforhandlingene. De ytterliggående organisasjonene er overbevist om at Norge sympatiserer med tamiltigrene. Den norske delegasjonen har ikke klart å få partene sammen igjen siden samtalene ble brutt i fjor.
- Stopp politisk drap
Samtidig har det vært en oppblussing av såkalte «utenomrettslige» drap fra begge sider i konflikten. Dette er målrettede drap på folk som stemples som kollaboratører eller som informanter for fienden, eller ganske enkelt som politiske motstandere. De som står bak tar ytterst sjelden ansvar for drapene. Offisielt benektes det fra LTTEs og fra regjeringens side at de gjennomfører slike henrettelser. Dette er noe FORUT har reagert på sammen med en god del andre internasjonale organisasjoner i Sri Lanka. I et brev stilet både til regjeringen og LTTE blir det protestert mot denne formen for henrettelser, og begge parter oppfordres til å respektere internasjonale, humanitære normer og menneskerettigheter, som tar sikte på å beskytte alle mennesker i Sri Lanka. Våpenhvilen holder for øyeblikket, men drapene undergraver enhver form for tillit mellom partene og er med på å gjøre det umulig for dem å vende tilbake til forhandlingsposisjon igjen.
Både de norske tilretteleggerne i fredsprosessen og den nordiske overvåkingsgruppen, SLMM (Sri Lankan Monitoring Mission), har ved flere anledninger påpekt at disse målrettede drapene legger store hindringer i veien for fredsprosessen, uten at dette ser ut til å ha hatt noen virkning. I brevet fra de internasjonale organisasjonene blir derfor både LTTE og den srilankiske regjeringen oppfordret til å gi en klar ordre til sine folk om øyeblikkelig stans i denne formen for drap.
| Vanskelig jobb: Erik Solheim og de norske tilretteleggerne har en vanskelig jobb i Sri Lanka (arkivbilde). |
