Ny teknologi i folkeopplysningens tjeneste

Mediesenteret: Mediesenteret i Dakar mens filmfestivalen pågår.

Ved utgangen av 2004 er FORUT Senegal i ferd med å løsrive seg fra moderorganisasjonen i Norge. Flaggskipet i den senegalske organisasjonen, som nå blir en nasjonal, ikkestatlig institusjon, er Mediesenteret, der ungdom ikke bare lærer å lage film, men også å bruke dette mediet i folkeopplysning og til å skape samfunnsdebatt. Mediesenteret er i tillegg blitt et kreativt verksted, der man forsøker å ivareta og formidle den lokale kulturen gjennom dialog og filmproduksjon. Poenget er hele tiden å skape debatt for å skape større bevissthet rundt det senegalske samfunnet og dets fremtid. Utdanningen som gis ved senteret er også godt utviklingsarbeid gjennom koblingen mellom moderne teknologi og samfunnsengasjement. Filmen blir et medium i betydelig grad.

Filmutdanning gir jobb
For å bli tatt opp som elev ved filmutdanningen ved Mediesenteret må studentene være ferdige med videregående skole. Inntaket er basert på en opptaksprøve. De fleste kommer fra Dakar, ettersom skolen ligger her, men det tas også opp elever fra andre deler av landet og fra andre land i Vest-Afrika. Utdanningen varer i ti måneder, og det tas inn tolv elever pr år, seks gutter og seks jenter. Mediesenteret har nå søkt om å bli godkjent som offentlig eksamensinstitusjon og regner med at det vil gå i orden nokså snart.

Studenter: Studenter fra siste kull.

På pensum står videoproduksjon med alt det innebærer fra manusskriving til regi, lydopptak, lyssetting, klipping og redigering. Samfunnskunnskap hører også til i opplæringen. De praktiske oppgavene består i å lage kortfilmer rundt et budskap som elevene vil ha ut, gjerne med utgangspunkt i ungdomsproblematikk. Hver onsdag er det kinoklubb som er åpen for publikum. Etter filmfremvisningen er det debatt. De beste filmene vises også under den årlige filmfestivalen i Dakar, som kom i stand på initiativ fra FORUT Senegal for seks år siden. Festivalen varer fra 15. – 20. desember, og her vises det film av lokal, nasjonal og internasjonal karakter med bidrag fra mange land.

Filmene som produseres ved Mediesenteret tar for seg temaer som HIV/AIDS, rus, kjønnsproblematikk og så videre. Filmene dubbes for å kunne brukes i mange land. Generatorer som produserer strøm er med på lasset når landsbyer og bygdesamfunn uten elektrisitet besøkes.

Eneste filmteknologiske lærested i Vest-Afrika

Opptak: Studenter i gang med filmopptak

Mediesenteret har ikke heltidsansatte lærere, men benytter seg av forelesere fra hele verden. Undervisningen foregår i fagperioder, for eksempel fire uker med lydproduksjon. Senteret har innledet samarbeid med flere forskjellige organisasjoner. De bidrar med lærerkreftene, som er betalt av sine egne organisasjoner. Det er en bevisst satsing på å forsøke å tiltrekke seg utflyttede senegalesere for å motvirke den tappingen av landets velutdannede mennesker som har foregått gjennom mange år. Det er et vanlig trekk ved mange afrikanske land at akademikere og andre med høy utdannelse flytter til land der livsbetingelsene er bedre. Ved Mediesenteret får noen av dem anledning til å gi noe tilbake til landet de har forlatt. Opplæringsprogrammet ved senteret er støttet av myndighetene, FN-organisasjoner og andre institusjoner. Foreløpig er Mediesenteret det eneste i Vest-Afrika som gir slik utdannelse.

Rundt 90 % av elevene ved Mediesenteret har fått jobb etter fullført kurs. Noen av dem har riktignok søkt seg ut av landet, men mange har fått jobb i nasjonale selskaper. Folk fra Mediesenteret påstår at senegalsk fjernsyn er blitt bedre etter at det ble ansatt folk fra senteret her, fordi kurset gir så god kompetanse. Engasjementet for god debatt blir dessuten tatt med inn i jobben.

Senteret er ikke bare en skole, men også et samlingssted for folk i bransjen. Mange tidligere elever vender tilbake for å diskutere og ta del i aktivitetene rundt senteret. Mediesenteret er også blitt et kraftsentrum for samfunnsdebatt og ny teknologi.